Nyhetsartikkel

Stress ved arbeid med hjemløse dyr

Arbeid i organisasjoner som jobber med hjemløse dyr og omplassering av dyr, kan medføre mye stress. Mange opplever avliving av dyr som stressende, men også møtet med de som setter igjen dyrene sine i en kennel, og omtale fra utenforstående kan være en mental påkjenning.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette ifølge en studie som ble publisert i Human-Animal Interaction i mars 20161.

I innledningen skriver forfatterne at det i løpet av de siste ti årene har vært noen få studier som har undersøkt de personlige kostnadene og belastningen knyttet til avlivning av dyr, blant ansatte i omplasseringsenheter for hjemløse dyr (animal shelters). Det har vært forsket veldig lite på et bredt spekter av potensielle stressfaktorer, særlig uten antagelsen om at avlivning er den mest stressende delen av jobben. Noen få studier har identifisert også andre kilder til stress i disse arbeidsmiljøene.

Målet med denne studien var å undersøke hvilke faktorer som bidro til slikt stress.

Avlivning av dyr var største stressfaktor

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Deltagerne var 22 personer (alle var kvinner) som jobbet ved ulike omplasseringsenheter i Canada og USA. De ble alle rekruttert via e-post og brosjyrer. Intervjuene ble gjort ansikt til ansikt og på telefon.

Selv om avlivning av dyrene var en betydelig stressfaktor for 21 av deltagerne, ble også fem andre store årsaker til stress identifisert. 21 av deltagerne oppga at hvordan andre så på omplasseringsenheter (allmennhetens oppfatning av omplasseringsenheter for dyr) var en viktig kilde til stress. 18 oppga at uhøflige og krenkende atferd fra de som leverte fra seg dyrene sine, var en viktig stressfaktor. Tolv opplevde forholdet til dyrene, inkludert utfordringer ved at de knyttet seg til dyrene, som stressende. Åtte av deltagerne identifiserte det å være ansvarlig for andre liv som stressende, og 11 opplevde dyrs lidelse som en stor stressfaktor.

De som jobber med dyr som skal omplasseres eller er hjemløse, har ansvaret for velferden til kjæledyr som har kommet bort fra eierne, eller er uønskede, farlige, mishandlede og syke. For å ta best mulig vare på disse dyrene, må man passe på at de som jobber med dem, også har det bra. Derfor var målet med studien å undersøke hvilke faktorer som kan bidra til stress hos de som jobber der, skriver forfatterne i innledningen til artikkelen. De fleste som jobber med hjemløse dyr, er motiverte av sin kjærlighet til dyr og er interesserte i å bidra til at færre dyr lider. At dyr i slike enheter dør, er vanlig, og det blir lite tid til å bearbeide sorg. De som jobber på steder der dyr blir avlivet, blir ofte direkte involvert i avlivning av dyr som de har investert mye tid i, og som de har knyttet sterke bånd til. Mange opplever et moralsk stress fordi personlige verdier kommer i konflikt med prosedyrene til organisasjonen de jobber for.

Kostnadene ved omsorg

De fleste som arbeider med hjemløse dyr, er enige om at det er stressende arbeid. Der avlivning er en del av praksisen, blir dette ofte beskrevet som det mest stressende elementet. Avlivning fører til sterke emosjonelle utslag, som sinne, skyldfølelse, frustrasjon, avsky og trishet. For å håndtere dette forsøker mange å begrense båndene de har til dyrene, de forsøker å innpode skyld hos de som overleverer dyrene, de klandrer disse og folk flest for at avlivning har blitt en nødvendighet, og mange forlater yrket.

Denne type arbeid blir noen ganger sammenlignet med yrker innen mental helse, kriserådgivning og sykepleie. Dette er yrker der det kreves en evne til å ha empati med klienter som ofte er traumatiserte. Dette er evner som kan gjøre en person til en verdifull arbeidstaker, men man er også utsatt for en spesiell risiko - kostnadene ved omsorg. Disse kostnadene inkluderer angst, å føle seg hjelpesløs som omsorgsperson, skyldfølelse fordi man føler at man kunne gjort mer, å føle seg ansvarlig for hva klienten gjennomgår, å miste evnen til å føle empati, tristhet, depresjon, overfølsomhet og føle seg oppbrukt.

Fysiske plager

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Andre stressfaktorer var størrelsen på enheten (det var mer stress på mindre enheter), underbemanning, ubehagelige interaksjoner med personer utenfor kennelen. Mange utenforstående hadde for eksempel en oppfatning om at alle dyrene som kom inn på disse enhetene ble avlivet etter kort tid, eller at de som jobbet der ikke var glade i dyr. Blant andre ubehagelige opplevelser var ufin oppførsel fra de som leverte fra seg hjemløse dyr - som å true med å etterlate eller skyte hunden selv hvis de ikke overtok den, manglende sosial støtte (særlig fra ledelsen). Fysiske plager som lukt, rot og trusselen om personskader var også viktige stressfaktorer.

Blant svakhetene til studien skriver forfatterne at de ikke vet om deltagerne håndterer stress på en bra måte, eller om de valgte å delta i studien fordi de opplever høye nivå av stress og ønsket å snakke om dette. I fremtidige studier bør man utvide de demografiske karakteristikkene av utvalget, øke deltagertallet og måle stressnivåene. De fleste av deltagerne snakket i hovedsak om hunder. Det er ikke klart om arbeid med andre dyrearter kan frembringe andre typer stress. I fremtidige studier bør man også spørre deltagerne om hvilke gevinster de opplever å få gjennom arbeidet sitt.

Kilder

Referanser

  1. Schneider M, Roberts J. Shelter-Specific Occupational Stress among Employees in Animal Shelters. Human-Animal Interaction 2016. www.apa-hai.org