Inneklima - svevestøv

Økt miljøforurensning

Så å si alle luftforurensningskomponenter representerer en belastning for en astmatiker. De fleste befolkningsstudier relaterer forverringen av astma til forandringer i luftforurensningen. De viktigste luftforurensningskomponentene som har vært forbundet med astma, er svoveldioksyd (SO₂, sure aerosoler), ozon (O₃), nitrogenoksyd (NO₂) og partikulær forurensning.

Forurensningskilder

Forekomsten av partikler i inneluft avhenger av ventilasjonstekniske forhold og mengden partikler i den uteluften som tas inn i huset, samt dannelse av partikler innendørs. Ved høy utendørs forurensning vil svevepartikler fra uteluften kunne dominere partikkelforurensningen innendørs. Der det røykes, er tobakksrøyk den klart dominerende kilden til partikkelforurensning. Typiske innendørskilder er ellers vedovner og peiser.

Flere artikler har rapportert effekter av disse komponentene på lungefunksjon og luftveissymptomer. Særlig har partikkelforurensning ofte blitt funnet å forårsake symptomer fra luftveiene. I de fleste boliger og arbeidsmiljøer finner man mange ulike kilder til luftforurensning. Selv mennesker og dyr er kilde til fibre, partikler og mikrobiologisk materiale. Andre kilder til luftforurensning i innemiljøet kan være fyring, matlaging, tobakksrøyk, slitasje av overflater, rengjøring, ulike biologiske kilder osv. Partikulær luftforurensning refererer seg til en blanding av faste eller "flytende" partikler i luften, der partiklene typisk varierer i størrelse, sammensetning og opprinnelse.

Helserisiko

Helserisiko har i all hovedsak blitt assosiert med svevstøvspartikler på 10 mikrometer i diameter eller mindre. Disse partiklene refereres ofte til som inhalerbare, det vil si at de er små nok til å komme ned i de nedre luftveiene. Betegnelsen PM10 (particulate matter <10 micrometer in mean aerodynamic diameter) eller SPM (suspended particulate matter) blir ofte brukt om denne partikkelfraksjonen. PM10 uttrykker en massekonsentrasjon og ikke antall partikler, og benevnes som mikrogram per m³. Denne fraksjonen deler man inn i en såkalt grovfraksjon (>2,5 mikrometer i diameter) og en finfraksjon (<2,5 mikrometer i diameter), hvorav den siste også ofte refereres til som PM2,5. Den kjemiske sammensetningen av partikler varierer i betydelig grad.

Grovfraksjonen inneholder hovedsakelig mekanisk genererte partikler som støv fra jordsmonn og liknende materiale.

Finfraksjonen er mer kompleks og er rapportert å bestå av omtrent halvparten karbon (sot) og halvparten salter. Sotpartiklene kommer fra ulike forbrenningsprosesser, spesielt fra dieseleksos, mens saltfraksjonen for det meste er ammoniumsulfat og ammonium-nitrat, som i hovedsak har oppstått ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren (sure kondensater, sulfater og nitrater). Salter kan også i noen tilfeller komme fra sjøsalt.

I økende grad er det blitt klarlagt at helseeffektene er knyttet til finfraksjonen av svevestøvet snarere enn grovfraksjonen. Til tross for at mange har funnet en klar assosiasjon mellom partikulær forurensning og luftveissykdommer, er de direkte årsakene, det vil si de bakenforliggende mekanismene, enda ikke fullt ut forstått.

Tiltak

I enkelte tilfeller kan plassering av friskluftinntaket spille en rolle for inntak av svevestøv fra uteluften. Der uteluften er forurenset, benyttes ofte filtre i luftinntaket. I de fleste tilfeller installeres filtrer som fjerner partikler over 1 µm. Dette kan redusere nedsmussing. Lekkasjer fra utette piperør skal ikke forekomme i et rom. Rengjøring bør foregå slik at minst mulig støv virvles opp. Det er ikke dokumentert at de nye ovnene uten avtrekk er frie for utslipp av svevestøv. Ovner med avtrekk bør brukes med god trekk for å redusere soting i pipen og muligheten for at svevestøv kommer inn. Et godt renhold og tilrettelegging ved at man unngår høye horisontale flater er viktige tiltak.