Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Voksne med høyt blodtrykk kan selv måle blodtrykket sitt og justere medisineringen etter behov - med gode resultater. Det viser en liten, randomisert studie fra Oxford University. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA.
Data fra nasjonale og internasjonale undersøkelser tyder på at til tross for forbedringer det siste tiåret, er det mange pasienter som har dårlig kontroll på sitt forhøyede blodtrykk.
Å endre innhold og mengde av reseptbelagte medisiner, gjøres vanligvis etter samråd med legen. Ifølge forfatterne av den aktuelle studien, viser tidligere undersøkelser at en slik egenkontroll av blodtrykket har gitt gode resultater for mennesker med hypertensjon, men at det ikke finnes noen data om pasienter i høyrisikogruppen.
Forskerne bak studien undersøkte derfor om denne måten å ta kontrollen selv på, er nyttig for mennesker med høyt blodtrykk - og som i tillegg har alvorlige helseproblemer.
Høyt blodtrykk er en risikofaktor og ingen sykdom. Jo høyere blodtrykket er, jo høyere er risikoen for med tiden å utvikle skader og sykdom i hjerte og kar. Høyt blodtrykk må vurderes sammen med forekomsten av andre risikofaktorer. Jo flere risikofaktorer, jo høyere risiko.
Tor Ole Klemsdal, avdelingsoverlege ved preventiv kardiologi, Ullevaal, var ikke involvert i studien, men sier til NHI.no at han tror det er aktuelt å la pasientene måle blodtrykket selv i større grad enn idag, og at hjemmemåling allerede er anbefalt i blodtrykksretningslinjene.
- Det som er mer diskutabelt, er om pasienten selv skal endre doser av sine blodtrykksmedisiner. I studien hadde fastlegen på forhånd satt opp en plan for hva slags endring som eventuelt skulle gjøres, og det er nok et helt sentralt punkt for denne tilnærmingen. En må også merke seg at dette ikke passer alle med høyt blodtrykk, og studien rapporterer at av alle som ble invitert til å delta, var det bare 8 prosent som ble med, sier Klemsdal.
Les også: Behandling av høyt blodtrykk
Gode resultater
Blodtrykk angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene (arteriene og arteriolene) når hjertet trekker seg sammen - det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i pulsåren mellom hjerteslagene - det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det høyeste, og 90 på det laveste. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg).
Forskerne fra Oxford University delte tilfeldig (randomiserte) 552 mennesker, alle på over 35 år, inn i to grupper. Alle personene i studien gikk på blodtrykksmedisiner og hadde hatt enten et hjerneslag, hjerteproblemer, diabetes eller nyreproblemer.
Pasientene hadde et blodtrykk som lå på minst 130/80 mmHg.
Den ene gruppa skulle ta kontroll over blodtrykket og medisineringen selv - og fikk god opplæring i hvordan de skulle måle blodtrykket på seg selv. Personene i denne gruppen justerte sine medisiner etter en forhåndsbestemt plan som ble gitt av fastlegen. Blodtrykket målte de to ganger om dagen i en uke - hver måned. Medisinene skulle justeres hvis blodtrykket var høyt mist fire ganger i løpet av uka - to måneder på rad.
Den andre gruppen fikk vanlig behandling, og gikk til legen til rutinemessige kontroller - og endret sine medisiner hvis det var nødvendig.
Studien varte ett år. Mot slutten av studien viste det seg at deltagerne i gruppen som selv skulle ta kontroll over medisineringen, hadde lavere blodtrykk enn de i den andre gruppen.
Det gjennomsnittlige blodtrykket ble redusert etter 12 måneder til 128,2 / 73,8 i studiegruppen og 137,8 / 76,3 mm Hg i kontrollgruppen, en forskjell på 9,2 og 3,4 mm Hg for henholdsvis systolisk og diastolisk blodtrykk.
Forskerne beregnet at deltagerne i den førstnevnte gruppen fikk redusert blodtrykket så mye at det minsker sjansen for å få hjerneslag med omtrent 30 prosent - sammenlignet med de som fikk vanlig behandling.
- Studien viser et interessant prinsipp, men har noen begrensninger. For det første er oppfølgingen bare 12 måneder, og selv om blodtrykket ble lavere, er det ikke dokumentert at denne blodtrykksreduksjonen faktisk nedsetter forekomsten av hjerneslag og hjerteinfarkt. I den anledning må det nevnes at de nyeste hypertensjonsretningslinjene ikke lenger anbefaler så aggressiv blodtrykksreduksjon som tidligere, men at man er fornøyd når trykket er under 140/90. I studien fikk jo faktisk kontrollgruppen blodtrykket ned til 137.8/76,3, og det foreligger per idag ikke dokumentasjon på at ytterligere senkning bedrer prognosen ytterligere, sier Klemsdal.
- Hvor mange målinger bør gjøres før det er grunnlag for å justere medisinbruken?
- Her har vi lite kunnskap utover de prinsipper som er beskrevet i studien, hvor man altså anbefalte økt medisinering dersom 4 eller flere målinger over en periode på 2 måneder lå over grensen. Ved svært høye verdier (blodtrykk over 180/100), skulle pasienten kontakte fastlegen med en gang, sier han.
Les også: Treningsråd ved høyt blodtrykk
