Trenger du høreapparat?

Hørselen vår blir gradvis dårligere fra 50-årsalderen. Mens de fleste av oss finner det naturlig og nødvendig å bruke lesebriller etter som vi blir eldre, sitter det langt inne for mange å bruke høreapparat. Vi har lett for å tenke at med høreapparat ser jeg virkelig gammel ut. Men nedsatt hørsel svekker våre sosiale funksjoner og mentale helse.

Nedsatt hørsel skaper problemer i hjemmet, på jobben, i møter og i sosiale lag. Du hører ikke hva som blir sagt, du får kanskje bare med deg bruddstykker av samtalene rundt deg. Du må ofte gjette hva som blir sagt, og dine kommentarer kan være helt ute av sammenheng. Folk ler av deg. Og du ler når de andre ler, uten egentlig å vite hva de ler av. Og i din gjetting av hva som blir sagt, kan du le upassende¹.

Forskning viser at hørselstap øker risikoen for å utvikle demens^2-4. Jo dårligere hørsel, jo høyere er risikoen. En systematisk oversikt viste at aldersrelatert hørselstap var signifikant forbundet med nedgang i alle kognitive funksjoner og med økt risiko for kognitiv svikt og nyoppstått demens⁵. En ekspertgruppe⁶ konkluderte at hørselstap er en av ni sentrale risikofaktorer for demens som muligens kan modifiseres: mindre utdanning, høyt blodtrykk, hørselshemning, røyking, fedme, depresjon, fysisk inaktivitet, diabetes og lite sosial kontakt. De beregnet at hørselstap doblet risikoen for utvikling av demens.

Det er beregnet at innen 2050 vil invalidiserende hørselstap på grunn av skader i det indre øret påvirke over 700 millioner individer globalt med store helsemessige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser⁷. Blant personer over 65 år har cirka 2 av 3 et hørselstap⁸. En studie fra USA viste at bare 20 prosent av de som ville hatt nytte av høreapparat, hadde anskaffet seg det⁹.

Bortsett fra mekaniske hjelpemidler finnes ingen biologisk behandling av nedsatt hørsel. Det forskes på stamcellebehandling, kanskje kan det bli aktuelt en gang i fremtiden¹⁰. Så høreapparat er tingen nå.

Dagens høreapparater er digitale¹¹. De sitter i eller bak øret. Ny teknologi gjør at høreapparatet selektivt kan forsterke ønsket lyd, som tale og musikk, og dempe bakgrunnsstøy. En datahjerne i apparatet modifiserer lyden. Et høreapparat består av følgende deler:

• Mikrofon: Fanger opp lyd
• Forsterker: Gjør lyden høyere
• Mottaker: Sender lyden inn i øret
• Batteri: Gir strøm

Det finnes mange typer høreapparat som kan tilpasses til alle typer hørselstap og behov. De fleste høreapparater kan betjenes via en fjernkontroll, som for eksempel en app på smarttelefonen din.

Alle som har behov for høreapparat i Norge, kan få dekket utgifter til høreapparat fra NAV. Men på grunn av lange ventelister og ventetid både for tilpasning og kontroll av høreapparater¹, er det flere og flere som velger å gå privat for å anskaffe seg høreapparater¹¹. Det anbefales å få profesjonell hjelp med tilpasning og valg av høreapparat, men du kan også anskaffe høreapparat på egen hånd. En studie publisert i JAMA viste at kjøp av høreapparat over disk som deltakerne kunne tilpasse selv, ga like gode resultater ved etterundersøkelse 6 uker etter oppstart som de som fikk profesjonell hjelp til tilpasning¹².