Nyhetsartikkel

Vaksine - tilhenger eller skeptiker? Her er fakta

Hva inneholder vaksiner og hva skjer med kroppen når vi vaksineres? I dette intervjuet forteller immunolog Tone Fredsvik Gregers om vaksiner og om vaksinens spennende begynnelse.

Koppervaksinen var først ut og har reddet utallige liv. Her får ei skolejente vaksine i Texas i 1943. Foto: John Vachon, the United States Farm Security Administration
Koppervaksinen var først ut og har reddet utallige liv. Her får ei skolejente vaksine i Texas i 1943. Foto: John Vachon, the United States Farm Security Administration

Hopp til innhold

Tone Fredsvik Gregers (bildet) har doktorgrad i immunologi og har skrevet boka "Alt du må vite om vaksiner". Hun er også førstelektor ved Skolelaboratoriet for biologi ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, og ønsker å komme vaksineskepsisen i møte ved å snakke om vaksiner på et språk folk forstår.

Tone Gregers.jpg
Tone Fredsvik Gregers er immunolog og har skrevet boka: "Alt du må vite om vaksiner".

I dette intervjuet vil du kanskje lære mer om hva vaksiner er og hvorfor det er viktig å bli vaksinert. 

Lady Mary Montagus oppdagelse

La oss gå noen hundre år tilbake i tid. På 1700-tallet herjet kopper verre enn noen gang tidligere i Europa.

Engelske Lady Mary Wortley Montague, som var var gift med den engelske ambassadøren i Istanbul i Tyrkia, ble hardt rammet av kopper i 1715. Hun overlevde, men fikk et ansikt fult av arr.

- I Tyrkia observerte Lady Mary at eldre kvinner samlet barn og unge for å gi dem puss fra tørkede kopperskorper inn under huden, forteller Gregers.

Virksomheten ble kalt variolering og gikk ut på å smitte med vilje under kontrollerte forhold. Lady Mary så at barna ble syke, men med en mildere variant enn ved vanlig kopper.

- Man antar at det var inaktive virus i de tørkede koppersårene - og at dette ga en immunrespons som senere ga en hukommelse og beskyttelse mot senere smitte, forklarer Gregers.

Da Lady Mary oppdaget denne praksisen, lot hun sønnen sin bli behandlet på denne måten. Sønnen overlevde både inokuleringen og senere smitte. Hun tok med seg kunnskapen tilbake til England, og der ledet hun kampanjer for å innføre praksisen. I England fikk hun også behandlet sin egen datter. Hun ble møtt med mye skepsis, men dødsraten gikk etter hvert ned fra 30 prosent til 3-4 prosent. Lady Montague spilte en helt sentral rolle i bekjempelsen av kopper i Europa på 1700-tallet

Men varioleringen var tross suksessen, også en temmelig risikofylt affære.