Nyhetsartikkel

Vektøkning i yngre år gir økt risiko for hjerneslag

Hvis yngre menn går opp i vekt, øker risikoen for hjerneslag. Men vektoppgang hos eldre menn, fører ikke til den samme risikoen.

Temaside om Korona

Det viser en norsk studie i publisert i tidsskriftet Stroke i mai 2020.

Forskerne har studert risikofaktorer for hjerneslag i et langtidsperspektiv og benyttet data fra en befolkningsstudie med over 2000 friske middelaldrende menn rekruttert fra bedrifter i Oslo-området.

Befolkningsstudien heter Oslo Ischemia Study, og har tidligere vært brukt til å se på risikofaktorer for blant annet hjertesykdom, kreft og død.

- Deltagerne ble grundig undersøkt med blant annet blodtrykk, blodprøver og en sykkeltest til maksimal belastning for å måle fysisk form. Vi fulgte mennene i tre tiår for å lære mer om hvilke risikofaktorer som er assosiert med hjerneslag, sier en av forskerne bak studien, Erik Prestgaard (bildet) ved Oslo universitetssykehus til NHI.no.

Erik Edward Prestgaard.jpg
- Økt kroppsvekt er en stor og viktig risikofaktor for hjerteinfarkt og hjerneslag, sier Erik Edward Prestgaard.

Yngre menn størst risiko

Prestgaard forteller at de ønsket å finne ut hvordan endring av kroppsvekt i ulike tidsperioder i livet var forbundet med risikoen for hjerneslag.

- Vi undersøkte betydningen av vektendring i to ulike livsperioder når det gjelder risiko for hjerneslag - unge voksne og middelandrerede menn. Når er risikoen størst: når vektøkningen skjer i yngre voksne år, eller når man blir eldre?

Hvis deltagerne gikk opp i vekt mens de var unge voksne, fant forskerne en betydelig økning i risiko for å bli rammet av hjerneslag: Risikoen økte med 45 prosent hvis man gikk opp i vekt i denne perioden av livet.

Men hvis vektøkningen skjedde i alderen 50 til 57 år, fant ikke forskerne noen økt risiko for hjerneslag.

- Det er ikke overraskende at risikoen for hjerneslag øker om man legger på seg. Økt kroppsvekt er en stor og viktig risikofaktor for hjerteinfarkt og hjerneslag. Det som var overraskende, var at vi ikke fant denne økningen hvis kiloene kom sent i livet. I gruppa fra 50 til 57 år fant vi ingen økt risiko for de som la på seg. Det var klar forskjell på risiko for hjerneslag om vektendringene kom tidlig eller sent i voksenlivet.

Trenger kunnskap om risiko

- Hvorfor er det er ulik risiko for yngre og eldre menn?

- Det blir spekulasjoner, men vi kan si noe om dette ut fra annen kunnskap som finnes om temaet, sier Prestgaard.

- De yngre deltagerne lever med økt vekt over en lengre periode. Et hjerneslag kommer gjerne sent i livet, gjennomsnittsalderen var 72 år i denne studien og er antagelig høyere nå, sier han.

Hvis vektøkningen kommer når man er ung, vil de ugunstige prosessene kunne ha negative ringvirkninger på kroppen over lengre tid.

- Åreforkalkning bygger seg opp over flere tiår, og dette er årsaken til en stor prosent av hjerneslagene. Vi så også hyppigere diabetes og høyt blodtrykk for de som går opp i vekt, sier han.

Kunnskap og forebygging

Prestgaard sier det er viktig å få kunnskap om risikofaktorer for hjerneslag:

- Dødeligheten ved hjerneslag har gått veldig ned, men risikoen er stor for å miste gangfunksjon eller evnen til å snakke og språkforståelse. Det er få som kommer fra et hjerneslag uten noen form for senskader. De aller færreste hjerneslag behandles fullgodt akutt, og det mest kostnadseffektive er forebygging, sier han.

- Forebygging fungerer hvis man gjør det ordentlig. Da trenger vi kunnskap om risikofaktorer, og det er greit å vite at man må sette inn tiltak blant de unge, og bruke ressursene der. Og ikke begynne når man er 50-60 år.

Et tilleggspoeng i lys av dette er debatten om overvekt og fedme er farlig i seg selv, eller om det er de ledsagende risikofaktorene som høyt blodtrykk og diabetes som utgjør den økte faren for hjerte-og karsykdom (derunder hjerneslag).

- Analysene våre viser at disse tradisjonenlle risikofaktorene (som er vanligere hos overvektige) utgjør en del av riskoen, men selv når man tar hensyn til disse i statistiske modeller så sitter de igjen med en økt risko - såkalt «residual risk». Vi vet ikke hva dette representerer, men det kan være økt betennelsesnivå i kroppen, for eksempel, avslutter Prestgaard.