KvalitetssjekkIntervju gjort i 2007.
Å være trenet i å håndtere vold kan gjøre det enklere å legge opplevelsen bak seg. Men, som Lars Weiseth, krisepsykiater og seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, påpeker: - Vold skiller seg fra andre ulykker fordi det også rammer selvfølelsen og truer din opplevelse av egenverdi.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2004, har 31 prosent av befolkningen blitt utsatt for vold på arbeidsplass eller lærested. I Levekårsundersøkelsen fra 2003 oppgir seks prosent at de har blitt utsatt for vold eller trussel om vold på arbeidsplassen en gang i måneden eller oftere. Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli utsatt for vold eller trussel om vold på arbeidsplassen som menn, og fire ganger så stor sannsynlighet for å bli utsatt for uønsket seksuell adferd.
Halvparten av volden rettet mot kvinner skjer på jobb
- Det som overrasket meg, er at vi har funnet at omtrent halvparten av voldsutøvelser rettet mot kvinner skjer på arbeidsplassen. Dette har nok en sammenheng med at kvinner oftere jobber i sosial- og omsorgsyrker. En kvinne som jobber i sosialetaten, kan for eksempel bli utsatt for vold fra sosialklienter som har fått avslag. Det kan være rusmisbrukere som står bak, og ikke minst gjelder dette enkelte flyktning- eller innvandrergrupper som føler seg krenket av et avslag, blant annet fordi de er vant til et system som fungerer på andre måter, sier krisepsykiater og professor Lars Weiseth som er seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Yrker med penger, makt og omsorgsfunksjon er mer utsatt
Ifølge Arbeidstilsynet er dette yrker der det er høyere risiko for å bli utsatt for vold enn andre:
- Yrker som har med transport eller oppbevaring av verdier (penger, våpen, medisin, varer osv.) å gjøre. Dette kan være personer som jobber i butikk, kiosk, bensinstasjoner, legekontor, buss- og drosjesjåfører, osv.
- Personer med makt - politi, vektere, fengselspersonell, ansatte i sosialvesen, ansatte i skole, o.l
- Helsepersonell - særlig i psykiatri, akuttmottak, hjemmetjenester, sosialarbeid
Akseptert eller forventet
Hvilken arbeidsgruppe som opplever mest vold, synes Weiseth det er vanskelig å svare på.
- Jeg tror nok at politiet i sitt daglige virke møter mest vold/motstand, men de er også mer trenet i å håndtere dette. Terskelen for å definere noe som vold, er veldig forskjellig. De som lettest blir slått ut av vold på arbeidsplassen, er for eksempel en kvinne som jobber alene på en kiosk om kvelden, nær sentralbanestasjonen og i et område med mye rusmisbrukere. Du har også yrker der vold så og si er akseptert eller forventet. Dette gjelder for eksempel innen tvungen psykiatri. For dem tror jeg ikke det er et stort problem. Men et tilleggsproblem for helsearbeidere som utsettes for vold, er at de stiller seg selv spørsmål som "hva er galt med meg?" og "har jeg gjort noe for å provosere frem denne handlingen?" , sier Weiseth.
Helsetjenesten venter for lenge med å anmelde
Det å komme tilbake på jobb etter en voldsepisode kan være vanskelig.
- Det er en del som skifter arbeidsplass. De går for eksempel over fra psykiatrien til deler av helsevesenet der det er mindre vanlig med vold. Det å ha kunnskap om hvordan du skal håndtere vold på arbeidsplassen, og at du har skjønt noe av det som ligger bak på forhånd, kan hjelpe deg å takle det bedre, sier Weiseth.
Han synes helsepersonell burde vært flinkere til å anmelde vold enn de er i dag.
- Jeg synes ofte at helsetjenesten venter for lenge med å anmelde vold til politiet. Det har vært en kultur for å tåle veldig mye, sier Weiseth.
Økt beredskap
Ran og vold på arbeidsplassen kan føre til sterke belastninger både for de som blir utsatt for det, og for de som er vitner til det. Hvor alvorlig krisen blir, avhenger blant annet av varighet og intensitet, omstendigheter ved selve situasjonen, personens tidligere erfaringer, kunnskaper, evne til mestring og den hjelpen som blir gitt.
- Dette gjelder særlig om volden gjentar seg ofte. Da er det mange som gruer seg til å gå på jobb. Posttraumatisk stress kan oppstå dersom du har vært i alvorlig fare, at noen for eksempel har tatt kvelertak på deg eller truet deg med kniv. Da får vi blant annet en økt beredskap med skvettenhet, engstelse, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, søvnvansker, sier Weiseth.
Rammer selvfølelsen
Etter en voldsepisode har det vist seg at hvordan arbeidsgiver og kolleger reagerer på hendelsen, har stor betydning.
- Kollegial støtte er veldig viktig, og at de ansatte blir skolerte i hvordan de skal takle et ran, at de får opplæring i hvordan de tidlig skal se tegn på at vold kan skje osv. Det viktige er å bli tatt på alvor, at du føler deg forstått av arbeidsgiveren din og kollegene dine, og at de ikke spøker med hendelsen. Fysiske tiltak som ny lås eller et videokamera har også vist seg å ha en veldig stor, og positiv, psykologisk effekt, sier Weiseth.
Mange opplever at deres følelse av usårbarhet blir kraftig redusert eller ødelagt.
- Vold skiller seg fra andre ulykker fordi det også rammer selvfølelsen og truer ens opplevelse av egenverdi. Vold er krenkende, sier Weiseth.
Viktig å bli sint
Selv om hendelsene er relativt sjeldne, kan frykten for at noe kan skje, være en belastning. For å komme seg videre er det viktig å bli sint.
- Voldsofre som ikke blir sinte, kan være lammet av angsten. Da er det viktig å få frem sinnet, og informere om vanlige stressreaksjoner. Som at det er vanligere å reagere på mørke og så videre. Den første tiden vil man være mer redd enn det er grunnlag for, det har med vårt overlevelsesinstinkt å gjøre. Derfor er det viktig å bearbeide opplevelsen og gjøre det til en erfaring, sier Weiseth.
Dersom de som blir utsatt for vold også har opplevd vold som barn, kan de få mer dramatiske reaksjoner.
- De kan bli redd for mennesker, redd for fremmede. De innskrenker sin bevegelsesradius. Skrekken deres har blitt bekreftet av en ny voldsopplevelse. Det verste er å oppleve at et annet menneske vil deg vondt. Det er en nokså sjokkerende opplevelse. De fleste er jo vant til å møte mennesker som vil deg godt, sier Weiseth.
