Nyhetsartikkel

Wasim Zahid: Dette er hemmeligheten bak et godt og langt liv

De fleste ønsker å leve friskt, godt og lenge. Lege Wasim Zahid har undersøkt hvordan du best får det til.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Vi har lest det og hørt det: det handler om trening, kosthold og psykisk helse. Får du dette på plass, kan livet bli både godt og det kan vare lenge.
Utfordringen er når meningene om hvordan det bør gjøres, blir en jungel av velmenende råd.

- Hvis man skal leve lenge, må vi se på to ting: hva er det folk som når en høy alder gjør? Og hva er det som forhindrer oss i å leve lenge, sier lege Wasim Zahid til NHI.no.

Zahid har samlet informasjon om helse og risikofaktorer for uhelse mellom to permer. Han har silet informasjonen som stadig publiseres, slik at vi sitter igjen med det viktigste og det man vet fungerer.

- Det som forhindrer oss i et langt liv, er sykdommer som hjertesykdom, kreft, diabetes og høyt blodtrykk. De som lever lenge, er fysisk aktive, har et godt kosthold og har gode relasjoner til familie og venner, blant annet.

Men hvordan skal vi greie å leve akkurat slik?

Mer om det senere.

Blå soner

Wasim Zahid er lege og spesialist i kardiologi. Han er også skribent, foredragsholder og forfatter, og har blant annet skrevet boka «Hemmeligheten. Slik lever du godt – og lenge».
Det er i denne boka Zahid undersøker hva som skal til for å holde seg frisk, leve godt og bli gammel.

- Et godt liv er flere ting. Det er fravær av sykdom, det er god helse, lykke, glede, tilfredshet, selvrealisering og trygghet – både sosialt og økonomisk. Det er grader av hvor mye man oppfyller disse forskjellige aspektene. Men jo mer som er på plass, jo bedre blir livet, mener han.

Det er noen steder i verden der folk lever veldig lenge. Her er tettheten av hundreåringer høy og befolkningen er generelt friskere enn andre steder i verden. Dette blir kalt «blå soner» og er godt dokumentert gjennom forskning. De blå sonene er Okiawa i Japan, Ikaria i Helles, Sicilia i Italia, et samfunn sør i California i USA og i Nicoya – nordvest i Costa Rica.
Zahid har undersøkt de blå sonene – han ønsket å se om faktorene som kjennetegner livsstilen i disse områdene støttes av forskningen om en god livsstil.

- Jeg ville se om det var noen fellestrekk i disse landene, og det fant jeg. Selv om stedene geografisk ligger langt fra hverandre, har de som bor der enkelte fellestrekk eller visse vaner. De fører en livsstil som gjør at de minimerer risikoen for kreft, hjertesykdom og andre vanlige sykdommer. I disse samfunnene er menneskene moderate i matveien. De spiser seg sjelden stapp mett og de har et kosthold basert på mye planter, belgvekster, ulike kornsorter og mindre kjøtt, forteller Zahid.

11585-2-soya.jpg

 

I de blå sonene er følgende elementer typiske for de eldres hverdag:

  • De har en aktiv livsstil
  • De har gode sosiale relasjoner
  • De har engasjement, som gir livet mening
  • De spiser mye plantebasert kost
  • De spiser moderat med mat
  • De får nok sol

Godt sosialt liv

- Mennesker i de blå sonene går ikke på treningsstudio tre ganger i uka, men fysisk aktivitet er en naturlig del av hverdagen. De går mye, og de jobber på en måte der de må bruke kroppen, sier Zahid.

Fysisk aktivitet er altså en av nøklene til å leve et godt liv – så lenge som mulig. Men det er ikke snakk om hverken intervaller eller vekttrening.

- For å ta ut en helsegevinst av treninga, holder det å være fysisk aktiv. Altså å være i bevegelse daglig, gå til jobben, gjøre hagearbeid og sykle. Når fysisk aktivitet blir en del av hverdagen, vil dette være en helsegevinst. Å trene systematisk og målrettet er også fint for den som ønsker det, men man lever ikke nødvendigvis lengre, eller får bedre helse, av dette, sier han.

Zahid forteller at det å ha gode sosiale relasjoner med venner og familie rundt seg, også er et viktig fellestrekk for menneskene som lever i de blå sonene.

- Det å ha gode venner som støtter deg, som tar del i sorger og gleder, er nok svært viktig for å ha ei god helse. Det samme gjelder det å leve i gode parforhold eller ha gode emosjonelle relasjoner over lang tid. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik, men trolig fører det til positive hormoner og mer endorfiner. Over tid vil dette påvirke helsa vår, sier Zahid.

COLOURBOX9691378.jpg

Om arv og det å være strukturert

Å leve etter livsstilsreglene som skal redusere risikoen for sykdom, er én ting. Men hva med arven vi bærer på? Den kan vi ikke påvirke.

- Trolig betyr livsstil mer enn arv - selv om også arv er viktig og spiller en rolle. Når det gjelder kreft, er to tredjedel relatert til livsstil. At livsstil er viktigere, er positivt. Det betyr at vi har muligheten til å påvirke helsa vår, selv om det selvfølgelig ikke er vår skyld om vi blir syke av kreft, sier Zahid.

Zahid la selv om livsstilen for noen år tilbake.

- Da jeg var legestudent, var det mye stillesitting og usunn mat. Jeg var ikke fornøyd, jeg følte meg ikke bra og blodtrykket og kolesterolet var litt høyt, forteller han.
Dermed bestemte han seg for å ta grep.

- Jeg reduserte mengde mat, spiste mindre kjøtt og sukker. Jeg begynte å jogge og trente styrketrening. Vekten raste ned i løpet av et år, forteller han.

Nøkkelen lå i å være strukturert. Det er så lett og så vanskelig.

- Når man skal gå ned i vekt, vil kroppen forsøke å lure deg. Hvis du lytter til kroppens signaler, vil du mest trolig spise mer enn du bør og trene mindre. Derfor må man ikke lytte til kroppen, men følge det man har bestemt seg for, sier Zahid.

Det handler altså om ikke å gi etter.

- Du må bestemme deg for hva du skal trene, og hva du skal spise. Og så loggføre dette. Også i vedlikeholdsfasen må man holde seg til planen, sier han.
Og om man klarer å gå ned i vekt, kommer straks en ny utfordring: Å holde vekta nede.

- Da må du fortsette å være strukturert. Det er en ny situasjon for kroppen, og det trengs nye mønstre for at kroppen forholder seg til det som er normalt. For vekttap er faktisk det: det er et tap. Det er å miste viktige energilagre, og kroppen vil gjøre alt den kan for å forhindre at du slanker deg. For å vinne denne kampen, må du være strukturert, understreker han.

AdobeStock_10184316.jpg

 

Alkohol

Et omdiskutert emne inne folkehelse er alkohol. For mye alkohol er farlig. Det vet vi. Men hva med litt? Kan det til og med hende at det er helsefremmende?
Diskusjonen om litt alkohol faktisk kan ha positiv effekt, har gått høyt. Eldre studier har blant annet pekt på at litt alkohol kan være positivt for hjertet.

Men disse studiene har ifølge Zahid så store svakheter at det å drikke litt alkohol for helsa si skyld, er høyst tvilsomt. På den andre siden: Et lavt alkoholforbruk (mindre en åtte enheter per uke for kvinner og mindre enn 13 enheter per uke for menn) vil trolig ikke skade.

- At alkohol i noen som helst form er helsefremmende, har man gått bort fra nå. Men har du et lavt til moderat forbruk, er det trolig ikke forbundet med noen helsefare.
Vi må også huske at alkohol er en viktig del av kulturen vår. Det er forbundet med mat, hygge og sosiale sammenhenger - et viktig element for velvære og god helse, sier Zahid.