Hva er amøbeinfeksjon?
Amøbeinfeksjon er en infeksjon i tykktarmen forårsaket av en protozo som kalles Entamoeba histolytica. Dette er en encellet organisme. Denne tarmprotozoen finnes i to former: Den bevegelige trofozoiten (den parasittiske formen som kan leve inne i tarmen hvor den spiser tarmbakterier og vev) og en innkapslet cysteform (smitteformen som kan overleve det sure miljøet i magesekken). I noen tilfeller sprer infeksjonen seg til leveren.
Infeksjoner med Entamoeba histolytica forekommer over hele verden, men tilstanden er hyppigst i tropiske og subtropiske områder i Sentral- og Sør-Amerika, Afrika og Asia, hvor over 40 prosent av befolkningen i enkelte områder kan være smittet. På verdensbasis regner man med at ca. 500 millioner er smittet. Det er 50 millioner nye tilfeller av sykdommen på verdensbasis årlig, hvorav 40.000-100.000 dør.
Årsak
De fleste som blir syke, blir smittet gjennom mat eller drikke som er forurenset fra avføring/kloakk som inneholder cysteformen av protozoen. Anal sex kan også gi smitte, spesielt mannlige homoseksuelle er utsatt. Også direkte kontakt med personer som har avføringssmitte på seg, kan spre infeksjonen.
Inkubasjonsperioden, tiden fra smitte til sykdommen bryter ut, kan vare fra noen dager til flere måneder.
Risikofaktorer
Sykdommen forekommer oftere ved dårlige sanitære forhold. Feil- eller underernæring og alkoholisme fører sannsynligvis til at kroppen blir mindre motstandsdyktig overfor smitte. Gravide og små barn får ofte et mer alvorlig sykdomsforløp enn andre. Visse medikamenter, som kortison, kan forverre infeksjonen.
Symptomer
Infeksjonen er vanligvis uten symptomer. Men i 10 prosent av tilfellene gir infeksjonen en gradvis utvikling av diaré som for de fleste er uten blod eller slim. Man får magesmerter. Det er som regel ikke feber, men dersom leveren er infisert, kan det være feber. Følelse av svakhet og vekttap forekommer ofte.
Noen får et mer alvorlig sykdomsbilde og blir sengeliggende med høy feber, oppkast og magesmerter. Byll i leveren (leverabscess) utvikles hos noen, først og fremst blant menn i alderen 20 til 40 år.
Diagnosen
Opphold i tropiske eller subtropiske strøk i løpet av de siste måneder er en forutsetning for å få sykdommen. Symptomer som diaré, magesmerter, vekttap, redusert allmenntilstand gir grunnlag for å mistenke tilstanden.
Diagnosen stilles på grunnlag av avføringsprøver og blodprøver, noe som for de aller fleste er tilstrekkelig diagnostikk. I noen tilfeller vil det være aktuelt å se opp i endetarmen med rektoskop/kolonoskop for å utelukke annen sykdom. Røntgen og ultralyd kan også være aktuelle undersøkelser.
Behandling
Målet med behandlingen er å drepe protozoene. Behandlingen startes straks man får mistanke om sykdommen, og de nødvendige prøver er tatt. Hos de med symptomer behandles det først med antibiotika som dreper trofozoiten. Deretter behandles med en medisin som dreper cystene (diloksanid).
Til å drepe trofozoitene brukes bestemte typer antibiotika som metronidazol (eks. Flagyl). Hos voksne behandles med Flagyl tabletter á 400 mg: 2 tabletter x 3 i 5-10 dager. Hos barn brukes halve dosen.
Forebyggende tiltak
Når du har amøbeinfeksjon, må du ta en del forholdsregler for å unngå å smitte andre.
- Du bør være svært påpasselig med hygienen
- Vask hendene grundig etter toalettbesøk
- Bruk egen håndduk
- Alle nære kontakter (medlemmer av husholdning, familie, seksualpartner) bør få tatt prøve av avføringen
Du unngår smitte i utlandet ved å utvise forsiktighet med mat og drikke. Kok drikkevann i minst 10 minutter for å ødelegge cyster.
Et barn som er smittet med amøber, kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling og 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.
Rutineundersøkelse av avføring hos innvandrere uten symptomer anbefales normalt ikke.
Innvandrerbarn som skal begynne i barnehage, og barn som skal begynne i lave trinn i barneskolen kort tid (ca. 3 md.) etter avreise fra tidligere hjemland, bør undersøkes for parasitter og tarmpatogene bakterier. Barna behøver ikke holdes hjemme i påvente av prøvesvar dersom de er uten symptomer.
Adoptivbarn som kommer fra områder med amøbiasis, bør undersøkes snarlig etter ankomst til norsk familie, også om de er symptomfrie.
Vil du vite mer?
- Antibiotikabehandling
- Amøbeinfeksjon - for helsepersonell