Informasjon

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa er en infeksjonssykdom som er særlig utbredt hos vadefugler. Viruset er som regel lite smittsomt for mennesker. Våren 2013 forårsaket fugleinfluensa av typen A(H7N9) sykdom hos over 130 mennesker i Kina og Taiwan, og mer enn 30 døde.

Hopp til innhold

Hva er fugleinfluensa?

Influensa slik vi kjenner det hos mennesker, er en infeksjonssykdom forårsaket av influensavirus - enten type A eller type B. Influensavirus har den egenskapen at de stadig forandres og kommer i nye varianter. Når vi gjennomgår influensa, blir vi immune mot det aktuelle viruset, men når viruset neste år kommer i en forandret utgave, blir det ikke gjenkjent av vårt immunapparat, og vi kan bli syke på ny. Derfor er det nødvendig med ny vaksine hvert år. 

Fugleinfluensa forårsakes av et influensa A-virus som er beslektet med viruset som medfører sykdom hos mennesker. Dette viruset er utbredt hos vadefugler, hyppigst hos ender, men fører sjelden til sykdom. Dersom viruset derimot kommer inn i en hønsebesetning som mangler immunitet, kan sykdom spres raskt og hele besetninger kan dø i løpet av få dager. Dette omtales som hønsepest.

Smitte til mennesker er sjelden, men det har vært mye oppmerksomhet omkring små utbrudd i Kina og Thailand, og flere andre asiatiske land hvor mennesker er smittet fra syke dyr.

I 2013 forårsaket fugleinfluensa av typen A(H7N9) sykdom hos mer enn 130 mennesker i Kina og Taiwan, av disse døde 22 av sykdommen. Risikoen med dette viruset er at det ikke er påvist tidligere, dermed er det ingen som har god immunitet mot denne varianten.

Hvordan smitter fugleinfluensa?

Viruset finnes, som nevnt, normalt hos ville vadefugler, hvor det ikke fører til sykdom. Ved kontakt med avføring eller sekreter fra ville fugler kan hønsebesetninger smittes. I slike besetninger spres viruset raskt og fører til alvorlig sykdom hos høns.

Viruset antas å være lite smittsomt for mennesker. Smitte er bare beskrevet etter kontakt med syke dyr, det vil si fra dyrefarmer med sykdomsutbrudd. Smitte direkte fra ville fugler er ikke beskrevet.

Bortsett fra noen få sporadiske tilfeller smitter ikke fugleinfluensa fra menneske til menneske. Dersom slike virus endres slik at de smitter lett mellom mennesker, er risikoen for en verdensomspennende epidemi (pandemi) med fugleinfluensa tilstede.

Hva er spesielt med fugleinfluensa?

De utbruddene vi har sett, har vist at sykdommen har et mer alvorlig forløp enn vanlig influensa hos mennesker. Mens vanlig influensa gir feber, muskelsmerter og redusert allmenntilstand, fører dette viruset ofte til luftveisproblemer, lungesvikt og langt flere dødsfall.

Uroen hos helsemyndigheter er at fugleinfluensavirus skal blandes med vanlig influensavirus og danne nye virus hvor menneskevirusets spredningsegenskaper blandes med fuglevirusets sykdomsframkallende egenskaper. Et slikt virus vil ingen ha opparbeidet immunitet mot, og faren for en verdensomspennende epidemi (pandemi) er tilstede.

I løpet av de siste hundre årene har det vært 3 alvorlige verdensomspennende epidemier:

  • Spanskesyken 1918-20
  • Asiasyken 1957-58
  • Hong-Kongsyken 1968-70

Ved de 2 siste epidemiene er det i ettertid blitt vist at viruset var en blanding av menneske- og fugleinfluensa.

Hvordan kan en eventuell fugleinfluensa behandles?

Vaksinasjon

Vaksine er det meste effektive tiltak. Men forutsetning for vaksinevirkning er at vaksinen settes før du er smittet. Dersom det kommer et utbrudd av fugleinfluensa med evne til å smitte mellom mennesker, vil det bli et kappløp verden rundt for å få laget vaksiner fort nok og i tilstrekkelige mengder. Det tar vanligvis flere måneder å produsere en ny influensavaksine.

De verdensomspennende epidemiene starter oftest i tettbefolka områder i Asia. På den nordlige halvkule regner vi at det vil gå minimum 6 måneder før en epidemi får fotfeste. Men moderne reisevaner og kort transporttid mellom kontinenter medfører risiko for raskere spredning.

Dersom det oppstår en epidemi, vil det bli satt inn store ressurser for å begrense spredningen, slik SARS epidemien ble stanset i 2003.

Antivirus behandling

Det er allment kjent at antibiotika virker mot bakterier, mens det ikke finnes tilsvarende medisiner mot virusinfeksjoner. Det finnes imidlertid en type medikamenter som påvirker forløpet av influensasykdom. Disse medisinene, som kalles neuraminidasehemmere (Tamiflu og Relenza), er vist å redusere graden av symptomer (feber, muskelsmerter, hoste og snue), komplikasjoner og sykdomsvarighet når medikamentet benyttes til behandling av influensa både hos voksne og barn. Jo tidligere behandlingen starter (f.eks. innen 12 timer), desto bedre er effekten. 

Det er ikke gjort tilsvarende forskning på fugleinfluensa. Men vi antar at dette viruset vil ha så mange fellestrekk med vanlig influensa, at medikamentene også kan begrense alvorligheten av denne sykdommen.

Vil du vite mer?

  • Fugleinfluensa - for helsepersonell