Informasjon

Harepest, tularemi

Harepest er en infeksjon hos gnagere som også kan smitte til mennesker.

Harepest er en infeksjon som smitter fra smågnagere, spesielt lemen, samt hare og bever
Harepest er en infeksjon som smitter fra smågnagere, spesielt lemen, samt hare og bever

Hva er harepest?

Harepest er en såkalt zoonose, det vil si sykdom hos dyr som også smitter til mennesker. Harepest kalles på fagspråket tularemi. Det er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Franciscella tularensis. Ofte vil det være en forhistorie med kontakt med gnager, f.eks. mus eller lemen, eller flått/insekt i et område der sykdommen forekommer.

Tiden fra smittestoffet kommer inn i kroppen til sykdom utvikles er oftest 3-5 dager, men den spenner fra 1 til 21 dager.

Infeksjonen kan forløpe uten symptomer. Men sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine, tretthet og kvalme. De vanligste sykdomsformene viser seg deretter som en halsbetennelse med tydelig kjertelhevelse på halsen (smitte fra vann), eller som et sår i huden som ikke vil gro, og med hevelse av de nærmeste lymfeknutene, for eksempel i armhulen dersom såret er på en hånd eller arm.

Sykdommen kan også arte seg som en lungebetennelse, eventuelt mageinfeksjon. I noen tilfeller finnes bare feber og allmennsymptomer uten lokale infeksjonstegn.

Forekomst

I Norge er det vanligvis ca. 20-50 tilfeller årlig. Men det forekommer små, lokale epidemier, hyppigst i Trøndelagsfylkene og Nord-Norge. I 2011 var det 180 meldte tilfeller i Norge.

Årsak

Harepest er en infeksjon hos kaniner/harer, eller smågnagere som lemen og mus. For smågnagere er sykdommen ofte dødelig. Mennesker kan smittes på 3 måter:

  • Ved direkte kontakt med gnagere eller deres avføring
  • Indirekte via forurenset drikkevann
  • Insekter og flått kan bære med seg smittestoff som de overfører til mennesker ved stikk eller bitt
    • Det er aldri observert smitte mellom mennesker

De fleste tilfellene rapportert i Norge har blitt smittet via kontakt med smittede dyr, spesielt harer og smågnagere. Drikke av ikke desinfisert vann der det har ligget døde dyr, eller som har blitt forurenset av smittede dyr, har ofte vært årsaken under lokale utbrudd. Smitte gjennom flåttbitt eller insektstikk antas å være sjelden i Norge, men det er en hyppigere smittemåte i Sverige hvor sykdommen også er vanligere enn i Norge. Smitte kan også forekomme ved innånding av bakterier, for eksempel ved fjerning av gnagerlort i støvete omgivelser. Flest tilfeller oppstår hos mennesker høst og vinter og i toppår med stor smågnagerbestand (”gnagerår”, "lemenår").

Diagnostikk

Sykehistorien er varierende fra den typiske med langvarig feber, bylldannelse i huden eller halsbetennelse og hovne lymfekjertler, til et forløp helt uten symptomer. Ved legeundersøkelsen finnes ofte ømme og forstørrede lymfeknuter, og det kan dannes puss i dem. Ved alle varianter av sykdommen kan det foreligge forstørret milt, uspesifikt utslett, muskelsmerter og utmattethet.

Prøver fra betent vev eller prøver fra miljøet kan lede til rask diagnose. Blodprøve for påvisning av antistoffer mot bakterien vil også bekrefte diagnosen. Antistoff utvikles vanligvis først 2-4 uker etter smitte og kan påvises flere år senere.

Behandling

Infeksjonen behandles effektivt med antibiotika, ciprofloxacin anbefales. Vanlig penicillin har ikke like god effekt. Du merker raskt bedring, og de aller fleste blir helt friske. Behandlingen er enklest når diagnosen blir stilt tidlig, og behandling igangsatt raskt.

Forebygging

Sykdommen kan i mange tilfeller forebygges ved å forebygge smitte. Brønner må være tette slik at gnagere ikke kommer til. Ved mistanke om forurenset vann kan bakterien fjernes ved å koke vannet. Også vann fra smeltende snø eller fra breer kan være forurenset. Gnagerlort bør ikke tørr-feies, men vaskes bort med fuktig redskap. Unngå kontakt med syke eller døde harer eller smågnagere, og unngå å bli slikket av hunder eller katter som kan ha vært i kontakt med døde eller syke dyr.

I lemenår anbefales det å unngå å drikke vann direkte fra elver eller bekker, men en slik generell anbefaling gjelder ikke i år med normal lemenbestand.

Vil du vite mer?