Informasjon

Høydesyke

Høydesyke er symptomer som oppstår på grunn av manglende tilpasning til det lave oksygentrykket i store høyder.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er høydesyke?

Høydesyke er økt væskeansamling i hjerne eller lunger som oppstår på grunn av lavt oksygentrykk i store høyder. Hovedsymptomene i startfasen er hodepine eller tung pust.

Høydesyke kan forekomme ved opphold i høyder over 2000 meter. Faren øker med økende høyde. Ved opphold mellom 2000 - 2500 meter over havet vil ca. 20% få lettere symptomer. Ved høyder over 3000 meter vil over 40% få plager. Typisk ser man denne tilstanden ved for rask oppstigning til slike høyder. Hastigheten på oppstigningen, høyden som nås og høyden hvor en sover, er med og bestemmer risiko. I tillegg er det store individuelle forskjeller når det gjelder risiko for høydesyke.

Årsaker

Når oksygentrykket avtar, vil kroppen starte reguleringsmekanismer for å tilpasse seg oksygenmangel: 

  • Hjertefrekvensen øker, og pusten blir raskere.
  • Antallet røde blodceller stiger langsomt, og den oksygenbindende evnen øker (dette er grunnen til at idrettsutøvere kan øke sin kapasitet ved opphold i høyden).
  • Trykket i lungekretsløpet øker, og det blir forstyrrelser i saltbalanse og pH-verdi i blodet, og dette påvirker også nyrenes væskeregulering. Summen av dette er væskeutsiving og hevelse utenfor blodårene (ødem), spesielt i hjernen og lungene.

Faktorer som manglende akklimatisering, fysisk anstrengelse eller andre sykdommer som hjerte- eller lungesykdom, vil disponere for utvikling av høydesyke. God fysisk form beskytter ikke mot høydesyke.

Symptomene

Typisk utvikler symptomene seg 6-12 timer etter ankomst til en ny høyde, noen ganger så tidlig som etter 1 time. Det vanligste symptomet er hodepine, og hodepine uten andre symptomer oppfattes som en ufarlig tilstand. Ved akutt høydesyke får en i tillegg til hodepinen også kvalme, tap av matlyst, etter hvert søvnløshet, svimmelhet og utmattelse. Symptomene er i starten vage, men de kan utvikles til en mer ondartet variant med kraftig hodepine, kvalme med oppkast, svimmelhet/ørhet, forvirring, synsforstyrrelser og balanseforstyrrelser. Denne tilstanden kalles HACE - High Altitude Cerebral edema - eller høydeutløst hjerneødem. 

Alarmerende symptomer, som er tegn på økt væskeansamling i hjernen, er spesielt økende forvirring, synsforstyrrelser og ukontrollerte bevegelser.

Enda mer alarmerende er symptomer på væskeansamling i lungene. Tegn på væskeansamling i lungene slår vanligvis til andre natt i en ny høyde, og symptomene opptrer sjelden etter fire dager. Typiske tidlige tegn er betydelig nedsatt fysisk yteevne og tørrhoste. Etter hvert kan det bli synlig blåfarge på leppene (cyanose). Først sent i forløpet utvikles alvorlige pusteproblem med blodtilblandet, skummende oppspytt. Denne tilstanden kalles HAPE - High Altitude pulmonary edema - eller høydeutløst lungeødem. 

Ved mistanke om eller påvisning av alarmsymptomer fra hjerne eller lunger er rask behandling viktig!

Forebygging av høydesyke

Det viktigste tiltaket er akklimatisering, det vil si at kroppen får tid til å tilpasse seg de forskjellige høyder på veien opp. Dette skjer ved at en ikke stiger for mange høydemeter hver dag, og eventuelt oppholder seg på samme høyde i noen dager. Slik akklimatisering bør begynne på omtrent 2500 meter over havet. Det anbefales å oppholde seg på denne høyden i 2-3 dager. I løpet av dagen kan man godt være høyere opp, men en bør sove på ca. 2500 meter over havet (eller den høyden man er akklimatisert til). Deretter kan en bevege seg oppover, men vanligvis bør sovehøyde ikke øke med mer enn 300-600 høydemeter per 24 timer. Rikelig drikke er viktig, minimum 3-4 liter hvert døgn. Alkohol må unngås. Unngå nedkjøling.

Lette symptomer på høydesyke kureres med stans i oppstigningen. Videre oppstigning bør skje langsomt og forsiktig, eventuelt kan det være nyttig å ta medisin.

Ved begynnende hevelse i hjernen eller væskeansamling i lunger (hoste, tung pust) kan nedstigning med minimum 2000 fot (610 m) være tilstrekkelig til å snu bildet og gjøre deg frisk igjen.

Forebyggende medisin

Forebyggende medisin er under normale omstendigheter ikke nødvendig for turister. Følg de generelle rådene og lytt til lokale eksperter eller turguider. Forebygging kan likevel være aktuelt dersom en planlegger å stige opp fra havnivå til over 3000 m høyde i løpet av ett døgn. Har du tidligere reagert med høydesyke, er det også aktuelt å ta forebyggende medisin i en lignende situasjon. Den mest brukte behandlingen er Diamox tabletter, 125-250 mg x 2, tatt fra én dag før oppstigningen og i 2-3 dager etter at du har nådd ønsket høyde.

Andre aktuelle medisiner er Decadron og Ibuprofen.

Behandling

Hovedbehandlingen er stans i oppstigning, eventuelt nedstigning og ekstra tilførsel av oksygen.

Ved lette symptomer må oppstigningen stanses for å oppnå akklimatisering. Personer som ikke blir bedre med behandling, må flyttes til lavere høyde. Bruk av portabelt trykk-kammer kan gi samme nytten. Alvorlige symptomer er livstruende, og personen må fraktes til lavere høyde snarest.

Dersom det kun dreier seg om hodepine, er vanlige smertestillende (eks. Ibux) tilstrekkelig. Ved mild høydesyke kan Diamox benyttes: 125-250 mg 2 ganger daglig. Dette reduserer væskeutsivingen og kan ofte ha effekt i løpet av få timer. Ikke bruk sovemedisin fordi det kan dekke over utviklingen av alvorligere høydesyke.

Ved vedvarende plager er nedstigning og medisinsk behandling helt avgjørende. Denne behandlingen bør ledes av lege.

Forløp

De lette plagene vil oftest gli over i løpet av 24-48 timer ved at oppstigningen stanses. Overnatting bør foregå på forrige natts høyde. Alvorlig høydesyke med redusert bevissthet eller lungeødem er livstruende og krever intens behandling og forflytning til lav høyde. Sykdommen kan forverre seg raskt over timer. Uten behandling kan tilstanden være dødelig.

Personer som har reagert med høydesyke én gang, har klart høyere risiko for å reagere på lignende måte senere. Særlig gjelder det dem som har opplevd pustevansker. Forebyggende tiltak bør derfor vurderes ved senere oppstigninger.

Vil du vite mer?