Informasjon

Akutt høydesyke

Høydesyke er symptomer som oppstår på grunn av manglende tilpasning til det lave oksygentrykket i store høyder.

Temaside om Korona

Hva er akutt høydesyke?

Akutt høydesyke skyldes i hovedsak fysiologiske forandringer forårsaket av lavt oksygentrykk i store høyder. Kroppen trenger tid for å omstille seg til nye omgivelser, og det er særlig hurtige oppstigninger til høyder over 2500 meter som forårsaker høydesyke. Symptomene fra høydesyke kan være alt fra milde til livstruende, men de må alltid tas på alvor. 

Høydesyke illustrasjon (002).jpg

Dersom man ikke gir kroppen tilstrekkelig anledning til å justere seg til endringer i oksygentrykk kan det gi ubehagelige symptomer og ev. lede til dødelige væskeansamling i hjerne (HACE) eller lunger (HAPE) i løpet av kort tid.

Kroppen gir ofte et tidlig varsel om at høydesyke er i ferd med å utvikle seg gjennom symptomer som hodepine og/eller tung pust, men særlig akutte lungeproblemer kan oppstå uten forvarsel. Raske tiltak (nedstigning) kan være livreddende.

Høydesyke kan oppstå allerede ved opphold i høyder over 2000 meter, men dette er sjelden. Det er først ved ca. 2500 høydemeter at faren virkelig begynner å øke. Jo større høyden er, og jo hurtigere oppstigningen er, jo større er både faren for å utvikle høydesyke og konsekvensene av den. En studie fra Alpene viste at risikoen for høydesyke var ni prosent ved 2850 høydemeter, 13 prosent ved 3050 meter, 34 prosent ved 3650 meter og 53 prosent ved 4559 meter. 

Det tar som regel 6 til 12 timer fra man når høyden til symptomene melder seg. Høyden man sover i er viktigere enn høyden som nås i løpet av dagen. Straks man kommer lavere synker risikoen for høydesyke

Det store individuelle forskjeller når det gjelder risiko for høydesyke, og har du tidligere opplevd høydesyke bør du være ekstra på vakt. 

God form øker risikoen for alvorlig høydesyke. Harde fysiske belastninger bør man forsøke å unngå i store høyder om kroppen ikke har hatt tilstrekkelig tid til å omstille seg. Både eldre og dårlig trente virker å være bedre beskyttet mot høydesyke, men dette gjenspeiler kanskje at disse gruppene som regel er mindre grad er vant til å presse kroppen.

Høydesyke rammer begge kjønn likt. Sykdommer som anemi, kronisk hjerte- eller lungesykdom øker risikoen for høydesyke, det samme gjør kulde. 

Årsaker

Når oksygentrykket avtar, vil kroppen starte reguleringsmekanismer for å tilpasse seg oksygenmangel: 

  • Hjertefrekvensen øker og pusten går raskere.
    • Når pusten går raskere taper vi mer væske. Grunnen til det er at varm luft bærer mer væske enn kald, og luften varmes i lungene. På et vanlig døgn vil dette væsketapet utgjøre flere liter, og det er enda større i høyden.
  • Trykket i lungekretsløpet øker, det blir forstyrrelser i saltbalanse og i pH-verdi i blodet, og dette påvirker også nyrenes væskeregulering.
  • Ved høydeopphold vil kroppen tilpasse seg høyden ved å produsere et større antall røde blodceller. Dette øker den oksygenbindende evnen.
    • Kroppens tilpasninger til høyden starter omtrent umiddelbart, men det tar noen uker før kroppen har nådd sitt nye mål. På samme måte avtar produksjonen av røde blodceller når man kommer ned i lavlandet igjen, og etter noen uker er effekten borte.
    • Idrettsutøvere bruker høydeopphold før større arrangement for å utnytte kroppens naturlige oppregulering av røde blodlegemer. Bloddoping er en "snarvei" til den samme effekten.

Summen av dette er væskeutsiving og hevelse utenfor blodårene (ødem), spesielt i hjernen og lungene.

Faktorer som manglende akklimatisering, fysisk anstrengelse eller andre sykdommer som hjerte- eller lungesykdom, vil øke risikoen for utvikling av høydesyke. God fysisk form beskytter ikke mot høydesyke.

Symptomene

Varselsplakat høydesyke
Varselsplakat høydesyke

Typisk utvikler symptomene seg 6 til 12 timer etter ankomst til en ny høyde, noen ganger så tidlig som etter én time. Det vanligste symptomet er hodepine. Hodepine ved høydesyke er ofte verre om natten eller rett etter man har stått opp, og den forverres også ved anstrengelse. Hodepine er ikke nok til at man mistenker høydesyke, da kreves også minst ett av følgende symptomer: kvalme, tap av matlyst, problemer med å falle i søvn, svimmelhet og utmattelse.

Symptomene er ofte vage i starten, men de utvikler seg som regel og blir kraftigere om man ikke tar hensyn til dem. Utvikler symptomene seg til å bli kraftig hodepine, kvalme med oppkast, svimmelhet/ørhet, forvirring, synsforstyrrelser, balanseforstyrrelser og ev. ukontrollerte bevegelser kreves tiltak. Forverring av symptomene kan tyde på at man er i ferd med å utvikle økt væskeansamling i hjernen - HACE. HACE er forkortelse for "High Altitude Cerebral Edema", et høydeutløst hjerneødem. Ved symptomer på HACE bør nedstigning starte umiddelbart, uten tiltak kan denne tilstanden drepe.

De fleste som dør som følge av akutt høydesyke dør som følge av økt væskeansamling i lungene - HAPE ("High Altitude Pulmonary Edema"). Tegn på væskeansamling i lungene oppstår vanligvis andre natt i en ny høyde over 3000 meter. Typiske tidlige tegn er betydelig nedsatt fysisk yteevne og tørrhoste. Etter hvert kan det bli synlig blåfarge på leppene (cyanose). Først sent i forløpet utvikles alvorlige pusteproblem med blodtilblandet, skummende oppspytt.

Både HAPE og HACE bør fortrinnsvis behandles med umiddelbar nedstigning og eventuelt samtidig ekstra tilførsel av oksygen. Dette er ikke alltid mulig, andre tiltak er i utgangspunktet nødløsninger. 

Forebygging av høydesyke

Det viktigste tiltaket er akklimatisering, det vil si at kroppen får tid til å tilpasse seg de nye forholdene på veien opp. Dette skjer ved at en ikke stiger for mange høydemeter hver dag, og også legger inn hviledager på veien opp. For eksempel kan man hvile et ekstra døgn for hver 1000 høydemeter. For de aller fleste vil slik akklimatisering være nødvendig først etter at man har passert 2500 meter over havet. I løpet av dagen kan man godt være høyere opp, men en bør sove på en høyde man er akklimatisert til. Et vanlig råd er at sovehøyde ikke bør øke med mer enn 300 til 600 høydemeter per 24 timer. Rikelig drikke er viktig, minimum tre til fire liter hvert døgn. Alkohol må unngås. Unngå nedkjøling.

Lette symptomer på høydesyke kureres med stans i oppstigningen. Om man gjenopptar oppstigningen bør det skje langsomt og forsiktig. I slike tilfeller er det tilrådelig med medisin som forebygger høydesyke.

Ved begynnende hevelse i hjernen eller væskeansamling i lunger (hoste, tung pust) må nedstigning prioriteres. Nedstigningen gjøres inntil symptomene slipper, som regel er 300  til 1000 meter nok.

Forebyggende medisin

Forebyggende medisiner bør unngås, forebyggingen bør ta form av tilstrekkelig akklimatisering. Følg de generelle rådene og lytt til lokale eksperter eller turguider. Forebygging kan være aktuelt dersom en planlegger å stige opp fra havnivå til over 3000 m høyde i løpet av ett døgn, eller om du er nødt til å gjennomføre en rask oppstigning.

Har du tidligere reagert med høydesyke bør du ta forebyggende medisin om du igjen skal utfordre høydene. Den foretrukne behandlingen er acetazolamid tabletter, 125 mg x 2, tatt fra én dag før oppstigningen og i to til tre dager etter at du har nådd ønsket høyde eller til nedstigning begynner. Det samme gjelder om du har måttet ta en pause fra oppstigning som følge av høydesyke, i slike tilfeller bør forebyggende medisiner startes opp før oppstigningen fortsetter. 

Andre aktuelle medisiner er deksametason og ibumetin.

Behandling

Hovedbehandlingen er stans i oppstigning, eventuelt nedstigning og ekstra tilførsel av oksygen.

Ved lette symptomer må oppstigningen stanses for å oppnå akklimatisering. Personer som ikke blir bedre med behandling, må flyttes til lavere høyde. Bruk av portabelt trykkammer kan gjøre samme nytte som nedstigning, men byr på praktiske utfordringer dersom personen trenger tilsyn. Alvorlige symptomer er livstruende. Beste og anbefalte behandling er at personen fraktes til en lavere høyde snarest. Noen høydeklinikker og godt utrustede sykehus kan tilby tilstrekkelig hjelp også i høyden, men høydebarer og medbrakte oksygenkolber anbefales ikke som behandling.

Dersom det kun dreier seg om hodepine, er vanlige smertestillende (eks. ibumetin) tilstrekkelig. Ved mild høydesyke kan acetazolamid forsøkes: 125 til 250 mg to ganger daglig. Dette reduserer væskeutsivingen og kan ofte ha effekt i løpet av få timer. Ikke bruk sovemedisin fordi det kan maskere utviklingen av alvorligere høydesyke.

Ved vedvarende plager er nedstigning og medisinsk behandling helt avgjørende. Denne behandlingen bør ledes av lege.

Forløp

De lette plagene vil oftest gli over i løpet av 24 til 48 timer ved at oppstigningen stanses. Overnatting bør foregå på forrige natts høyde. Alvorlig høydesyke med redusert bevissthet eller lungeødem er livstruende og krever intens behandling og forflytning til lav høyde. Sykdommen kan forverre seg raskt over timer. Uten tilpassede tiltak og/eller behandling kan tilstanden være dødelig.

Personer som har reagert med høydesyke én gang, har klart høyere risiko for å reagere på lignende måte senere. Særlig gjelder det dem som har opplevd pustevansker. Forebyggende tiltak og eventuelt medisiner bør derfor vurderes ved senere oppstigninger.

Vil du vite mer?