Informasjon

Kolera

Kolera er en bakteriesykdom som kan medføre kraftig diaré. Sykdommen smitter oftest via forurenset vann. Kan på kort tid medføre store epidemier i områder med dårlige sanitære forhold

Kolera smitter oftest via forurenset vann
Kolera smitter oftest via forurenset vann

Hva er kolera?

Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae. De fleste epidemiene er forårsaket av serogruppe 01, som inndeles i to varianter: klassiske type og El Tor. Det finnes også en annen sykdomsfremkallende variant, serotype O139.

Mange får milde plager med forbigående lett diaré. Alvorlig sykdom er karakterisert ved plutselig innsettende, kraftig og vandig diaré, diarévolum kan være opptil 1 liter per time. Avføringen er grå og grumsete ("risvannsdiaré"), og uten avføringslukt, blod eller puss. Uttørring, lavt blodtrykk og sirkulasjonssvikt kan utvikles hurtig.

Kolera opptrer i epidemier, særlig i Sør-Asia (Ganges-delta-regionen), og under tilstander der store menneskemengder er samlet på små steder. Hyppigst under kriger og sultkatastrofer, for eksempel i flyktningleirer og etter jordskjelv. I kolera-endemiske områder har barn i alderen 2-4 år høyest forekomstav sykdommen. Det anslås at 2-3 millioner mennesker rammes av kolera årlig, og at sykdommen forårsaker 100.000 - 120.000 dødsfall på verdensbasis.

Kolera er sesongavhengig. I Bangladesh, der tilstanden er endemisk, er det to høysesonger per år som korresponderer med den varme sesongen før og etter monsun-regnet. De siste store epidemiene var i Haiti etter jordskjelvet i 2010, og i det krigsherja landet Jemen i 2017. Ved begge epidemiene er det rapporert mer enn 600.000 tilfeller. 

Årsak

Kolera smitter oftest via forurenset vann, og kan derfor på kort tid medføre store epidemier. Sykdomsbildet skyldes et giftstoff som bakterien lager, som påvirker cellene i slimhinnen i tynntarmen. Som en følge av påvirkningen fra giftstoffet skiller tarmen ut store mengder vann og salter, noe som kan gi en vandig diaré på opptil 15 liter per døgn. Død kan inntre på grunn av uttalt væsketap, og små barn er mest utsatt.

Kolera kan også smitte via mat. Matoverført smitte er vanlig i i-land, mens smitte via forurenset vann er den vanligste smittemåten i u-land. I utviklingsland er det særlig barn i alderen 2-4 år som får kolera, mens i i-land kan sykdommen forekomme i alle aldersgrupper.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra en blir smittet og til symptomene melder seg, er vanligvis 2-3 dager, men med variasjon fra 12 timer til 5 dager.

Diagnostikk

I områder hvor kolera er utbredt, og under epidemier, stilles diagnosen på grunnlag av den typiske sykehistorien. Bakterien kan også påvises i prøver av avføring eller oppkast.

Alvorlighetsgrad avhenger av mange faktorer, spesielt lokal immunitet i tarmslimhinnen, mengden bakterier man har fått i seg, og hvor effektiv syrebarrieren i magesekken er.

Behandling

Behandlingsmålet er å forhindre alvorlig uttørring i perioden før kroppen har kvittet seg med bakterien. Den viktigste behandlingen er tilføring av væske, først intravenøst (i blodåre) hvis den syke er betydelig inntørket, deretter tilført som drikke. Personer med mildere grader av sykdommen kan behandles med drikke.

Så snart den syke klarer å spise, det vil si når brekningene har gitt seg, kan fast føde gis. Spedbarn som ammes, kan fortsette med det mens de er syke.

Antibiotika kan forkorte diaréperioden hos de alvorligst syke. Ved mild sykdom er antibiotika ikke nødvendig. Antibiotika skal heller ikke gis som forebyggende medisin.

Forebyggende behandling

Det viktigste er drikkevannshygiene. Dersom man skal oppholde seg i områder med koleraepidemi, er det viktig å kun bruke vann som er kjøpt på flasker, eller å koke alt vannet som brukes. Unngå å spise skalldyr eller salater. Vask frukt og grønnsaker med desinfisert vann. Eventuell bading bør foregå i bassenger med klorbehandlet vann.

Koleravaksine er ikke lenger obligatorisk ved innreise til noe land. Vaksinen anbefales kun i spesielle situasjoner med epidemier. Vaksinen (2 doser med drikkevaksine) gir ca. 85% beskyttelse de første 6 måneder, og deretter litt avtagende effekt. Ved behov for lengre varighet av vaksinen anbefales ny vaksinedose etter 2 år. 

Prognose

Inkubasjonstiden, tiden fra smitte til utvikling av symptomer, er fra timer til fem dager. Ubehandlet kan det utvikle seg uttørring, lavt blodvolum som gir dårlig blodsirkulasjon, og fare for død. Under alvorlige epidemier der de syke får mangelfull behandling, er det høy dødelighet, spesielt hos barn. Med riktig og tilstrekkelig behandling, dvs. væskebehandling, er det nesten ingen som dør.

Vil du vite mer?