I denne artikkelen belyser vi noen av risikoene ved lange flyreiser.
Stadig flere av oss reiser til fjerne feriemål. Flytid på 10-15 timer er ikke uvanlig. Du sitter tett og trangt, rett opp og ned, og med små muligheter til å bevege deg. Inneklemt mellom medpassasjerer kvier du deg for å be andre å reise seg når du føler trang til å strekke litt på bena.
Risiko med stillesitting
Å sitte stille veldig lenge kan være uheldig. Det øker risikoen for blodpropp i bena. Blod hoper seg opp i føttene og leggene dine. Normalt er det slik at blodet som skal tilbake til hjertet, presses oppover i benas blodårer (venene) når muskulaturen i leggen og låret brukes (muskelpumpen). Når vi går eller beveger oss på annet vis, strammes og slappes musklene. Strammingen av musklene fører til at blodårene klemmes sammen. Siden blodårene i leggen og låret har klaffer som hindrer blodet i å strømme tilbake, betyr det at blodet presses i retning mot hjertet - blodet sirkulerer. Men blir du sittende lenge i ro, forstyrres blodomløpet.
Stillestående blod har en tendens til å levre seg og danne en blodpropp, venøs tromboemboli. Slike blodpropper vil stenge av blodåren og skape en betennelsesreaksjon (dyp venetrombose). I noen tilfeller kan en slik blodpropp løsne og strømme med blodet opp til hjertet og lungene, og den kan forårsake blodpropp i lungene (lungeemboli) - en tilstand som kan være alvorlig.
Uttørking av kroppen gjennom væsketap øker risikoen for blodpropp. Blodet blir "tykkere", det flyter langsommere, og det vil lettere levre seg. Lavt lufttrykk i kabinen gir lavt oksygeninnhold, som også er en disponerende faktor.
Forekomst av blodpropp
Det foreligger dokumentasjon for at risiko for tromboembolisk sykdom er noe økt i forbindelse med flyreiser. Dokumentasjonen er svak, men den er relativt konsistent. Forekomsten er høyere blant de som reiser langt, og den er høyest de to første ukene etter reisen. Sjansen for tromboembolisk sykdom er sannsynligvis svært liten, men for risikogrupper kan det være relevant med forebyggende behandling. Det er fortsatt nødvendig med god forskning på dette området.
Siden stadig flere av oss drar ut på lange flyreiser, er det grunn til å forvente en økning i antallet med blodpropp. På verdensbasis var det i 2019 ca. 4,5 milliarder flypassasjerer per år. Samme året var antallet i Norge vel 54 millioner.
Data for forekomst av blodproppsykdom er usikre, men risiko for sykdom er generelt liten. En samlestudie (metaanalyse) fant at risikoen blant reisende uansett transportmiddel, var økt 2,8 ganger. Og risikoen for venøs tromboemboli økte med 18 prosent hver andre time blant alle reisende og 26 prosent blant de som reiste med fly. En studie har funnet at risikoen for å utvikle dyp venetrombose i løpet av 8 uker etter en lengrevarende flyreise, er 2 per 10.000 eller 0,02 prosent.
Risikofaktorer
Enkelte er mer utsatte for å få problemer med blodsirkulasjonen enn andre. Det gjelder særlig dem som har problemer med sirkulasjonen på forhånd. Grupper med økt risiko er eldre, personer som har hatt blodpropp tidligere, som røyker, som bruker vanndrivende medikamenter, som har fedme eller som har aktiv kreftsykdom. Sjansen for å få blodpropp øker med antall risikofaktorer du har. Skal du ut på flyreiser som varer lengre enn 6 timer, og du er i risikogruppen for blodpropp, bør du diskutere eventuelle forebyggende tiltak med legen din.
Hva kan du gjøre selv?
Før du reiser
Har du åreknuter eller problemer med blodsirkulasjonen, kan flyreiser over 2-3 timer medføre en liten ekstra risiko for blodpropp. Skal du ut på en lang flytur, er det aktuelt å konferere med legen din dersom du er i risikogruppen. I spesielle tilfeller, det vil først og fremst si hos personer som tidligere har hatt blodproppsykdom, er det aktuelt at en lege forordner en sprøyte med såkalt lavmolekylært heparin som tas ved avreise til flyplassen. Dette er et blodfortynnende stoff som varer i om lag ett døgn, og som har meget god effekt.
For enkelte med økt risiko kan det være nyttig å ha på seg spesialstrømper, såkalte elastiske strømper. Disse stimulerer blodsirkulasjonen og hindrer at du hovner i bena, og reduserer derved risikoen for blodpropp. Men selv om du har strømper, bør du bevege deg under reisen.
Under reisen
Reis i løse og behagelige klær, unngå stramme sokker. Minst en gang i timen bør du opp og gå, og gjør eventuelt en dyp knebøy i midtgangen! Alternativt kan samme effekt oppnås ved å vippe foten (skiftevis strekke vristen/løfte foten) ved bruk av leggmusklene i 5-10 min én gang i timen. Er du storvokst eller har økt risiko for blodpropp, prøv om du kan få et sete med litt mer plass ved midtgangen eller nødutgangen.
Drikk rikelig! Selv om du ikke merker det, er væsketapet stort når du sitter lenge i et fly. Luften i flyet er tørr. Resultatet kan bli uttørking og økt risiko for levring av blodet. Først og fremst bør du drikke vann. Vin eller øl til maten gjør ingen skade, men husk at både alkohol, kaffe og te er vanndrivende. I tillegg er det også viktig at du ikke drikker så mye alkohol at du risikerer å sovne i uheldige stillinger! Av samme grunn bør du heller ikke ta sovemedisin.
Vær på vakt!
Har du problemer med å få på deg en av skoene etter en flytur, bør du være på vakt. Har du smerter i en legg når du går av flyet, bør du også følge ekstra godt med. Vedvarer smertene i timer/dager etter flyturen, og hevelsen i den ene foten/leggen ikke går tilbake, må du kontakte lege.
Vil du vite mer?
- Dyp venetrombose
- Lungeemboli
- Salicylat-tablett
- Elastiske strømper