Informasjon

Leishmaniasis

Leishmaniasis er en sykdom som kan arte seg på ulike måter - fra relativt milde forløp til alvorlig livstruende sykdom. På verdensbasis tar denne sykdommen 20 000 til 30 000 liv hvert år.

Forekomst av sykdommen i verden er beregnet til å være omkring 1 million nye tilfeller per år. Foto: PHIL - CDC

Hva er leishmaniasis?

Sykdommen forårsakes av en protozo, en organisme som består av bare én celle. Leishmania-protozoen er avhengig av å oppholde seg inni andre celler - den er med andre ord en parasitt. Sykdommen er en zoonose, dvs. en dyresykdom som kan overføres til mennesker. Den overføres mellom dyr og til mennesker ved bitt av sandmygg/sandfluer. Sandmyggen biter blant annet hunder og gnagere og bærer med seg smittestoffet til mennesket. Såkalt visceral leishmaniasis (kala-azar, "svart feber") kan også overføres mellom mennesker.

Sykdommen kan arte seg på mange forskjellige måter, fra hudsår som leges av seg selv, til alvorlig, livstruende sykdom i de indre organer (visceral leishmaniasis). Forskjellige arter dominerer i ulike deler av verden. Fire ulike syndromer forekommer:

  • Visceral leishmaniasis (kala-azar) - visceral betyr i de indre organer
  • Kutan leishmaniasis (i huden, som enkeltstående sår)
  • Diffus kutan leishmaniasis (sprer seg til huden over store deler av kroppen)
  • Mukokutan leishmaniasis (i hud men også i slimhinner)

På verdensbasis dominerer kutan leishmaniasis, mens visceral leishmaniasis er den alvorligste formen.

Forekomst

Forekomst av sykdommen i verden er beregnet til å være omkring 1 million nye tilfeller per år. Hvert år dør om lag 20.000 til 30.000 mennesker av leishmaniasis. Fra 1975-94 ble det registrert 4 tilfeller av importert visceral leishmaniasis i Norge, alle fire var smittet i Spania. (Etter 1996 har det ikke vært meldeplikt, og dermed heller ingen statistikk over forekomsten).

Kutan leishmaniasis har vært et betydlig problem blant personell i militærstyrken ISAF i Afghanistan, også blant norske styrker.

Sykdommen er utbredt i tropiske og tempererte soner og forekommer i mer enn 90 land; i nordlige Afrika, i Midt-Østen, deler av Europa og Mellom- og Sør-Amerika. Ca. 90% av tilfellene med kutan leishmaniasis forekommer i Afghanistan, Pakistan, Syria, Saudi Arabia, Algeri, Iran, Brasil og Peru. Ca. 90% av tilfellene med visceral leishmaniasis forekommer i India, Bangladesh, Nepal, Sudan og Brasil.

Årsak

Sykdommen skyldes infeksjon med en protozo. Dette en zoonose som overføres ved bitt av sandmygg. Mennesket er tilfeldig vert. Mellomverter er blant annet gnagere og hunder. Visceral leishmaniasis (kala-azar, "svart feber") overføres også mellom mennesker. Mottakelighet for sykdom avhenger av arvelige faktorer både hos protozoen og hos mennesket.

Inkubasjonstiden (tid fra smitte til sykdom) kan ta fra uker til måneder, og den beskrevne sykdomsutviklingen kan være svært langsom. Leishmaniasis kan føre til en "sovende" (latent) infeksjon, som kan bryte ut på et langt senere tidspunkt ved eventuell immunsvekkelse, for eksempel hos hiv-aids pasienter.

Symptomer

Visceral leishmaniasis. Inkubasjonstiden er vanligsvis 4-6 måneder (fra 10 dager til 2 år). Febertopper oppstår, ofte 2 ganger i døgnet, etter hvert betydelige allmennsymptomer. En knute kan dukke opp på bittstedet før vedkommende blir syk. Uten behandling kan død inntre etter 1-2 år, ofte på bakgrunn av kompliserende infeksjon.

Kutan leishmaniasis. Hudforandringer ses 2 uker til flere måneder etter sandmyggbitt. Allmennsymptomer er sjeldne, men lavgradig feber av kort varighet kan forekomme. Tilheling av hudforandringene starter oftest av seg selv etter måneder til 1-3 år.

Diffus kutan leishmaniasis. Medfører ikke-sårdannende hudforandringer, som kan likne spedalskhet (lepra), og som opptrer over hele kroppen.

Mukokutan leishmaniasis. Først oppstår hudforandringer på hud som er utsatt for myggstikk. Sår på slimhinnen i nesen eller munn kan utvikles samtidig med hudforandringene, men også opptil måneder/år etter hudendringene. Slimhinnen i fremre del av neseskilleveggen angripes ofte først.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien, hudforandringer, forstørrede lymfeknuter, forstørret lever og milt. Sikker diagnose baseres på mikroskopisk undersøkelse av vev eller vevsvæsker. En blodprøve kan bekrefte diagnosen.

Behandling

Behandlingen er krevende med medikamenter som i seg selv kan være belastende for kroppen. Ved visceral leishmaniasis er det nødvendig med innleggelse i sykehus.

Det foregår utprøving av vaksiner mot visceral leishmaniasis, men det er enda ikke funnet noen effektiv vaksine. Forsøk i Sudan viste ingen beskyttende effekt av 2 doser vaksine, gitt sammen med BCG-vaksine.

Prognose

Ved visceral leishmaniasis (kala-azar) kan dødeligheten være opp mot 90 prosent dersom sykdommen ikke behandles. Ved tidlig diagnose og behandling reduseres dødeligheten til 2 til 5 prosent av de syke.

Ved visceral leishmaniasis er det en del tilbakefall, oftest (opp til 10 prosent i India og 30 prosent i Kenya) i løpet av de første 6 månedene etter behandlingsslutt.

Vil du vite mer?

  • Leishmaniasis - for helsepersonell