Informasjon

Myggstikkforebygging

I tropiske strøk skyldes en rekke sykdommer smitte ved myggstikk. De viktigste sykdommene er malaria, denguefeber, Chikungunyafeber og zikafeber. Å beskytte seg mot myggstikk er avgjørende for å unngå å bli syk.

 Basert på informasjon fra Folkehelseinstituttet og RELIS - 2021. 

Forebygging av myggstikk

Mygg (Aedes)

Beskyttelse mot myggstikk er den beste profylakse (profylakse = forebygging) mot sykdommer som smitter ved myggstikk, som Malaria, Denguefeber, Chikungunyafeber og Zikafeber. Ved risiko for malaria brukes medikamentell forebygging i tillegg. 

Malariamyggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang, det vil si i mørket, og liker seg også godt innendørs. I områder med malaria anbefales det ved utendørsopphold etter solnedgang, at huden tildekkes med sokker, langbukser og langermete plagg. I tillegg anbefales bruk av myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller tilsvarende på den delen av huden som ikke er dekket med klær. Klær og myggnett bør innsettes med permetrin, som holder både mygg og andre insekter, veggedyr osv. borte.

Myggartene som overfører Dengue-, Chikungunya- og Zikafeber er aktiv hele døgnet, mest på morgen og ettermiddag. I områder hvor denne smitten forekommer, bør man ta forhåndsregler hele døgnet, ikke bare etter solnedgang.

Myggmidler med DEET

DEET er det mest brukte stoffet i myggmidler både i Norge og ellers i verden. I konsentrasjoner på ca. 20 prosent beskytter DEET i 1-3 timer. Ved høyere konsentrasjoner (50 prosent) varer beskyttelsen opp mot 12 timer. 

DEET anbefales ikke til barn under to år (se under). Gravide kan i følge norske anbefalinger bruke myggmidler som inneholder DEET, men det anbefales tilbakeholdenhet i første trimester. 

DEET-produkter skal brukes på eksponert hud, og ikke under klær. Man bør også unngå å påføre midlet nær/rundt øyne eller munn, og heller ikke på den tynne huden i bøyeflater (albue/knehase). Når man er utenfor risiko for stikk annbefales å vaske huden med såpe og vann, og det anbefales ikke å sove med DEET-produkter på huden. Dersom man bruker solkrem, skal DEET påføres etter at solkremen er påført og har trukket inn i huden.

DEET kan i sjeldne tilfeller medføre utslett, hodepine eller kvalme, og det er rapportert en mulig og svært sjelden sammenheng med hjernepåvirkning og kramper. 

Andre myggmidler

Insektmidler som inneholder picardin (kalles også icarin, picaridine, hépidanine, Bayrepel®) har vist seg like effektive som DEET, og uten å gi hudproblemer. Andre effektive myggmidler er diethylmetylbenzamid og produkter utviklet fra citron-eucalyptusblader (som inneholder p-menthan-3,8 diol).

Det frarådes bruk av soyaolje, citronellaolje, urteekstrakter eller homeopatiske stoffer som myggmidler!

Annen beskyttelse

I tropiske strøk bør klær og myggnett settes inn med permetrin, som holder både mygg og andre insekter, veggedyr o.l. borte. Impregneringen kan gjøres ved å spraye tekstilene så de blir fuktige. Dette må foregå i luftige rom. Sprayingen kan også gjennomføres i en plastpose. Permetrin er giftig ved innånding, mens ikke giftig i tørr tilstand. Impregnering med 0,5% permetrin kan ha beskyttende effekt opptil 2 uker. 

Best beskyttelse mot malaria får du ved å oppholde deg innendørs etter solnedgang og med samtidig bruk av myggnett rundt sengen og i dører og vinduer. Myggen gjemmer seg ofte under senger og møbler og inne i skap.

Enkle overnattingssteder som har myggnetting i vinduene, kan gjøres myggfrie ved å spraye ned rommet med tilgjengelig insektsspray og skalke alle luker i noen timer, mens man forlater rommet. Deretter har man selv kontroll på dører og vinduer og kan lufte gjennom vinduer med myggnetting. Malariamyggen tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med air-condition er vanligvis myggfrie.

I mange land er malariaforekomsten høy i lavlandet, men sjeldnere i høytliggende strøk. Det anbefales å lytte til lokal informasjon om malariaforekomsten der man bor eller har opphold.

Dersom det er behov for solkrem, brukes denne først og myggmiddelet etterpå. 

Denguefeber og Chikungunyafeber

Dengue-, Chikungunya- og Zikafeber smitter ved myggstikk. Men denne myggen er også aktiv på dagtid, spesielt tidlig og sent på dagen. Myggen kan også finnes i bystrøk. Du bør derfor dekke huden med klær også på dagtid. Ellers gjelder de samme forholdsregler som ved malariamygg. Sjekk om denguefeber eller chikungunyafeber er aktuelle sykdommer i området hvor du skal reise!

Zikafeber

WHO anbefaler bruk av lyse, tildekkende klær - det vil si langermet skjorte, langbukser og sokker. Det anbefales å spraye/dusje klærne med permetrin 0,5% og bruke myggmiddel som inneholder minimum 20 prosent DEET på eksponert hud. Permetrin-impregnering har effekt opptil 2 uker. Myggmiddel med 50 prosent DEET har virketid cirka 12 timer. Ved lavere konsentrasjoner er virketiden mye kortere. 

Japansk encefalitt

Myggen som sprer japansk encefalitt, oppfører seg omtrent som malariamyggen, og de samme forholdsregler gjelder overfor denne myggen.

Hvordan beskytte barna?

God myggstikkprofylakse er viktig! Barn - og gravide - er særlig utsatt for alvorlig malariasykdom.

Barn som ikke beveger seg omkring på egenhånd, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte nett over seng, lekegrind, vogn osv. Babykurv bør fores med myggtett stoff.

Myggmidler må brukes med omtanke. Barn absorberer forholdsvis mye av det som smøres på huden på grunn av stor kroppsoverflate i forhold til kroppsmasse. I følge Folkehelseinstituttet anbefales DEET (dietyltoluamid) ikke til barn under 2 år. Dette er sannsynligvis strengere enn nødvendig fordi CDC (amerikanske smittevernmyndigheter) sier at DEET i konsentrasjon fra 10-30 prosent trygt kan brukes ned til 2 måneders alder.

Hos barn bør man være ekstra nøye med kun å påføre eksponert hud, og ikke smøre hender eller rundt øyne og munn. Når man er utenfor smittefare, kan DEET vaskes av med vann og såpe.

Innvandrere

Statistikk over forekomst av malaria viser at innvandrere som kommer fra områder med malaria, eller innvandrere som besøker hjemlandet etter lengre opphold i Norge, utgjør den største gruppen av malaria påvist i Norge. Innvandrere som reiser på besøk til tidligere hjemland, er derfor en viktig målgruppe for rådgiving om malaria. Spesielt gjelder dette afrikanske innvandrere.

Personer som over tid utsettes for malariasmitte, vil utvikle delvis eller full immunitet, men bare mot den aktuelle malariatypen. Immuniteten tapes gradvis når du ikke lenger er utsatt for parasittinfisert mygg, og den er oftest sterkt svekket etter 6-18 måneder utenfor malariaendemisk område. Innvandrere vil derfor etter en tid i Norge være mottakelige for malariasmitte ved reise til malariastrøk.

Husk!

For mange reisende - spesielt til malariaområder i Afrika - er det nødvendig med medikamentell forebygging i tillegg til disse myggbeskyttende tiltakene.

Vil du vite mer?