Informasjon

Poliomyelitt

Poliomyelitt er en sykdom som vanligvis har et mildt forløp, men som i enkelte tilfeller kan få et alvorlig forløp. Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet har alle barn fått tilbud om vaksinen siden 1980-tallet.

Omfattende vaksinasjon har ført til at polio nå er nær utryddet i den vestlige verden.
Omfattende vaksinasjon har ført til at polio nå er nær utryddet i den vestlige verden.

Hva er poliomyelitt?

Poliomyelitt er en infeksjon i nervesystemet forårsaket av poliovirus. I første halvdel av 1900-tallet var det store polioepidemier i Europa og Nord-Amerika. Den siste epidemien i Norge var i årene 1950-1954. Europa ble i juni 2002 offisielt erklært poliofritt. Tidligere er tilsvarende erklæring gitt for Amerikaregionen i 1994 og Vestre Stillehavsregion i 2000.

I følge Folkehelseinstituttet ble det i 2013 registrert 406 tilfeller forårsaket av vilt poliovirus i verden, og per 2014 er det kun tre endemiske land; Nigeria, Pakistan og Afghanistan. En rekke land, særlig i regionene nær de endemiske landene, er utsatt for importsmitte. Hovedutfordringen er å nå barn med vaksinasjon i fattige og tett befolkede områder i Pakistan og Nigeria og i konfliktområder i grenseområder mellom Pakistan og Afghanistan.

I 2013 ble det meldt om utbrudd av poliomyelitt i Syria, Somalia og Etiopia, samt tilfeller i Kenya.

Smitte

Poliovirus er et tarmvirus (enterovirus) som spres via smitte fra avføring til mat og drikke. Viruset formerer seg i halsen og i tarmen i 1-3 uker før det utløser en lokal immunologisk reaksjon eller det opptrer en fase med virus i blodet (viremi). Viruset fortsetter å bli skilt ut i spyttet i 2-3 dager og i avføringen i 2-3 uker. Smitteoverføringen er ekstremt høy, men sannsynligvis er 95% av alle infeksjoner enten uten symptomer eller karakterisert ved en forbigående, influensaliknende sykdom. I tempererte strøk på den nordlige halvkule forekom epidemier med polio oftest om sommeren, og forekomsten var høyest der barn badet sammen.

Smitte hos de minste barna fører sjelden til sykdom, det er antatt at 0,1-1% av de smittede småbarna utvikler sykdom. Med økende alder ved smitte, øker andelen som blir syke. Viruset kan nå sentralnervesystemet via blodet og ved å følge nervebaner inn til sentralnervesystemet. Viruset har preferanse for en bestemt celletype i ryggmargen (forhornsceller). Død av disse cellene fører til lammelser.

Symptomer

De fleste som blir smittet med polioviruset, blir aldri syke. Ca 5% får imidlertid sykdom av ulik alvorlighetsgrad. Ved det mildeste forløpet er det forbigående feber, lett hodepine, oppkast, diaré, forstoppelse og sår hals. Hos enkelte opptrer dessuten tegn på hjernehinnebetennelse i form av kraftig hodepine, kvalme, oppkast, redusert bevissthet og eventuelt kramper. Noen få utvikler den mest alvorlige formen, paralytisk poliomyelitt. Disse kan få muskelsvakhet, skjelvinger, svelgvansker og pustebesvær.

Smitte hos de minste barna fører sjelden til sykdom. Med økende alder ved smitte, øker andelen som blir syke.

Sykdommen kan påvises ved avføringsprøver. Det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser for å skille mellom poliomyelitt og andre sykdommer.

Unngå smitte

I Norge har man siden 1980 vaksinert alle spedbarn ved 3, 5 og 12 måneders alder. Barna vaksineres også ved skolestart og på ungdomsskolen. Menn vaksineres i militæret. Vaksinen som benyttes i Norge er ufarlig, og den omfattende vaksineringen er hovedårsaken til at sykdommen nå er utryddet i store deler av den vestlige verden. Drikkevaksine med levende, svekkede virus, benyttes fortsatt en del steder i verden. Denne vaksinen kan forårske poliomyelitt (svært sjelden, 1 av 2.5 millioner tilfeller). Av denne grunn benyttes ikke denne vaksinen i Norge.

Dersom du skal reise til områder hvor det fortsatt finnes poliomyelitt, anbefales det ny vaksine dersom det har gått mer enn 10 år siden sist du fikk poliovaksinasjon.

Behandling

Det finnes ingen spesiell behandling av poliomyelitt. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper ikke antibiotika, f.eks penicillin. Ved den mest alvorlige formen er det forholdsvis høy dødelighet, og mange må påregne alvorlige ettervirkninger i form av muskellammelser og fysisk funksjonshemning. Den viktigste behandlingen blir med andre ord å unngå smitte gjennom vaksinering.

Akuttfasen

Strengt sengeleie tilrås for å hindre økt utbredelse av lammelsene. Smertelindring og hyppige passive bevegelser skal hindre tilstivning i leddene. Akutt pustesvikt kan oppstå raskt og krever behandling i pustemaskin (respirator). Dersom det er behov for langvarig kunstig åndedrett, kan det være nødvendig å lage hull på luftrøret (trakeostomi) for å beskytte luftveiene.

Mobiliseringsfasen

I de første ukene med mobilisering er hovedmålet å forebygge deformitet ved å strekke og immobilisere (gipse) angrepne lemmer. Intensiv fysioterapi rettes mot opptrening av lammede muskler for å gjenvinne styrke og funksjon, samt å tilpasse egnede støtteskinner (ortoser) for å kompensere for tap av funksjon, fremme bevegelighet og hindre unødvendig slitasje.

Prognose

Av de som infiseres med polioviruset, har 99% en symptomfri magetarminfeksjon. Mild sykdom og ikke-lammende poliomyelitt er forbigående, men lammende (paralytisk) poliomyelitt kan medføre varige lammelser.

Mange år etter den akutte sykdommen med lammelser kan såkalt postpoliomyelittsyndrom opptre med tegn på både kronisk og ny skade av nervevev. Tilstanden er ikke infeksiøs, men den er forbundet med økende nedsatt funksjon av gjenværende motonevroner

Vil du vite mer?