Informasjon

Poliomyelitt

Poliomyelitt er en sykdom som vanligvis har et mildt forløp, men som i enkelte tilfeller kan få et alvorlig forløp. Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet har alle barn fått tilbud om vaksinen siden 1980-tallet.

Omfattende vaksinasjon har ført til at polio nå er nær utryddet i den vestlige verden.

Hva er poliomyelitt?

Poliomyelitt er en infeksjon i nervesystemet forårsaket av poliovirus. I første halvdel av 1900-tallet var det store polioepidemier i Europa og Nord-Amerika. Den siste epidemien i Norge var i årene 1950-1954. Europa ble i juni 2002 offisielt erklært poliofritt. Tidligere er tilsvarende erklæring gitt for Amerikaregionen i 1994 og Vestre Stillehavsregion i 2000.

I følge Folkehelseinstituttet ble det i 2013 registrert 406 tilfeller forårsaket av vilt poliovirus i verden. I 2017 ble det kun meldt 22 tilfeller, og det er nå bare tre land hvor polio opptre endemisk: Nigeria, Pakistan og Afghanistan. En rekke land, særlig i regionene nær de endemiske landene, er utsatt for importsmitte. Hovedutfordringen er å nå barn med vaksinasjon i fattige og tett befolkede områder i Pakistan og Nigeria og i konfliktområder i grenseområder mellom Pakistan og Afghanistan.

I tillegg til oevnnevte poliotilfeller har det også vært tilfeller av polio forårsaket av levende virus fra vaksinen som benyttes i mange land (vaksine som svelges). Dette gir mildere forløp enn vanlig polio, men kan også føre til lammelser. Slike utbrudd har man sett i Syria og DR Kongo i 2017. 

Poliomyelitt, smitte

Poliovirus er et tarmvirus (enterovirus) som spres via smitte fra avføring til mat og drikke. Viruset formerer seg i halsen og i tarmen i 1-3 uker før det utløser en lokal betennelse i tarmen med mulighet for at viruset kan spres med blodet. Viruset fortsetter å bli skilt ut i spyttet i 2-3 dager og i avføringen i 2-3 uker. Smittsomheten er høy, men sannsynligvis er 95% av alle infeksjoner enten uten symptomer eller kun med en forbigående, influensaliknende sykdom. I tempererte strøk på den nordlige halvkule forekom epidemier med polio oftest om sommeren, og forekomsten var høyest der barn badet sammen.

Smitte hos de minste barna fører sjelden til sykdom, det er antatt at 0,1-1% av de smittede småbarna utvikler sykdom. Med økende alder ved smitte, øker andelen som blir syke. Viruset kan nå sentralnervesystemet via blodet og ved å følge nervebaner inn til sentralnervesystemet. Viruset trives ekstra godt i en bestemt celletype i ryggmargen (forhornsceller). Død av disse cellene fører til lammelser.

Poliomyelitt, symptomer

De fleste som blir smittet med polioviruset, blir ikke syke. Cirka 5 prosent får imidlertid sykdom av ulik alvorlighetsgrad. Ved det mildeste forløpet er det forbigående feber, lett hodepine, oppkast, diaré eller forstoppelse og sår hals. Hos enkelte opptrer tegn på hjernehinnebetennelse i form av kraftig hodepine, kvalme, oppkast, redusert bevissthet og eventuelt kramper. Noen få utvikler den mest alvorlige formen, paralytisk poliomyelitt. Detter medfører lammelser/muskelsvakhet, skjelvinger, svelgvansker og pustebesvær.

Sykdommen kan påvises ved avføringsprøver. Det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser for å skille mellom poliomyelitt og andre sykdommer.

Poliomyelitt, unngå smitte

I Norge har man siden 1980 vaksinert alle spedbarn ved 3, 5 og 12 måneders alder. Barna vaksineres også ved skolestart og på ungdomsskolen. Alle militære rekrutter blir vaksinert med ny dose som oppfriskning (booster) av basisvaksinasjonen ved innrykk. Vaksinen som benyttes rutinemessig i Norge inneholder inaktivert (død) virus og er ufarlig.

Den omfattende vaksineringen er hovedårsaken til at sykdommen nå er utryddet i store deler av den vestlige verden. Drikkevaksine med levende, svekkede virus, benyttes fortsatt en del steder i verden. Denne vaksinen kan forårsake poliomyelitt (svært sjelden, 1 av 2.5 millioner tilfeller). Av denne grunn benyttes denne vaksinen ikke i Norge.

Til alle som har fått basisvaksinasjon anbefaler folkehelseinstituttet å få en oppfriskningsdose (boosterdose) dersom det har gått mer enn 10 år siden siste poliovaksinasjon. Det brukes en kombinasjonsvaksine med difteri, kikhoste, stivkrampe og polio.

Dersom du skal reise til områder hvor det fortsatt finnes poliomyelitt, eller land med høy risiko for utbrudd av polio, finnes det spesifikke anbefalinger fra folkehelseinstituttet (vaksineråd ved opphold i land med polioutbrudd).

Listen over landene som er rammet av polioutbrudd eller som har høy risiko for utbrudd er i stadig endring. Du finner oppdatert informasjon her.  

Poliomyelitt, behandling

Det finnes ingen spesiell behandling av poliomyelitt. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper ikke antibiotika, f.eks penicillin. Ved den mest alvorlige formen er det forholdsvis høy dødelighet, og mange må påregne alvorlige ettervirkninger i form av muskellammelser og fysisk funksjonshemning. Den viktigste behandlingen blir med andre ord å unngå smitte gjennom vaksinering.

Akuttfasen

Strengt sengeleie tilrås for å hindre økt utbredelse av lammelsene. Smertelindring og hyppige passive bevegelser skal hindre tilstivning i leddene. Akutt pustesvikt kan oppstå raskt og krever behandling i pustemaskin (respirator).

Mobiliseringsfasen

I de første ukene med mobilisering er hovedmålet å forebygge feilstillinger ved å strekke og immobilisere (gipse) angrepne lemmer. Intensiv fysioterapi rettes mot opptrening av lammede muskler for å gjenvinne styrke og funksjon, samt å tilpasse egnede støtteskinner (ortoser) for å kompensere for tap av funksjon, fremme bevegelighet og hindre unødvendig slitasje.

Poliomyelitt, prognose

Av de som infiseres med polioviruset, har 99% en symptomfri magetarminfeksjon. Mild sykdom og ikke-lammende poliomyelitt er forbigående, men lammende (paralytisk) poliomyelitt kan medføre varige lammelser.

Mange år etter den akutte sykdommen med lammelser kan såkalt postpolio-syndrom opptre med tegn på både kronisk og ny skade av nervevev. Tilstanden er ikke infeksiøs, men den er forbundet med forverret funksjon av gjenværende motonevroner

Vil du vite mer?