Informasjon

Salmonellainfeksjon

Salmonella er en av de vanligste årsakene til smittsom magetarminfeksjon. Smitten skjer vanligvis fra matvarer, som oftest er kjøttprodukter årsaken.

Temaside om Korona

Hva er salmonellainfeksjon?

En salmonellainfeksjon er en betennelse, en infeksjon, i tynntarmen forårsaket av salmonellabakterier. Infeksjonen kalles også en salmonellose. Det finnes over 2500 ulike undertyper (serotyper) av arten Salmonella enterica. Alt etter forløpet kan salmonellainfeksjoner inndeles i tre hovedtyper:

  • Akutt enterokolitt, det vil si betennelse i tynntarm og tykktarm, er den dominerende tilstanden. Denne infeksjonen fører til plutselig diaré, hodepine, magesmerter og feber.
  • Tyfus, tyfoidfeber, er mest beryktet, men tilstanden forekommer svært sjelden i Norge.
  • Unntaksvis kan infeksjonen føre til blodforgiftning med redusert allmenntilstand, frysninger/skjelvinger og svettetokter.

Salmonella er en av de vanligste årsakene til smittsom magetarminfeksjon. Totalt ble det i 2017 meldt 992 tilfeller. Av disse var 623 smittet i utlandet. 

I perioden 2010-2017 ble 48% av de utenlandssmittede smittet i andre europeiske land, 30% ble smittet i Asia. Vanligste smitteland i denne perioden var Tyrkia, Thailand og Spania.

Salmonellose forekommer hyppigst om sommeren, hovedsakelig på grunn av økt reiseaktivitet i denne perioden. Forekomsten er størst i august måned for både innen- og utenlandssmittede.

Årlig meldes det om 30-40 tilfeller av diarésykdom hos personer som er blitt smittet av en variant av bakterien Salmonella typhimurium som tidligere er påvist hos fugl. Diarésykdommen går i de fleste tilfeller over av seg selv. Den vanligste smittemåten for denne varianten er kontakt med ville fugler eller deres avføring, samt å spise snø, sand eller jord eller bruk av ikke-desinfisert drikkevann (se salmonellasmitte fra småfugler).

Salmonella, hvorfor blir vi syke?

Bakterien fører til en betennelsesreaksjon i tynntarmen. Dette gir redusert opptak av vann og næringsstoffer i tarmen, flytende føde passerer bare gjennom tarmen, og det fører til diaré og magesmerter. Feberen skyldes stoffer som kroppen skiller ut som reaksjon på infeksjonen (toksiner). Hodepinen kan skyldes uttørring eller stoffer som dannes i kroppen. Blodforgiftning oppstår hvis bakterier kommer over i blodbanen. Dette fører ofte til høy feber.

Smitten skjer vanligvis fra matvarer. Som oftest er kjøttprodukter årsaken, men smitte forekommer også fra salater og melkeprodukter. Bakterien kan også overføres fra mennesker og dyr.

Bakterien trenger å formere seg i næringsmidler for oppnå tilstrekkelig dose for å kunne utløse infeksjon. Den vokser i lettbedervelige varer som lagres uten tilstrekkelig kjøling. Salmonellabakterien vokser ikke - eller bare i ubetydelig grad - ved kjøleskapstemperatur, og den dør ved varmebehandling som f.eks. koking og pasteurisering. Bakterien kan overleve i lang tid i tørre matvarer som krydder og tørrmelk, og i miljøet.

Salmonella, smitte

Smitten overføres vanligvis gjennom forurenset (kontaminert) mat eller matprodukter, mest vanlig er kjøttprodukter – særlig svine- og fjørfekjøtt – men også egg, eggprodukter, melk, skalldyr, kontaminerte grønnsaker og krydder. Smitteoverføring gjennom ikke-desinfisert drikkevann kan forekomme. Kontaktsmitte fra person til person gjennom fekal-oral smitte eller fra husdyr inkludert kjæledyr (hund, katt, fugler og reptiler) og ville dyr (fugler, pinnsvin) til mennesker kan forekomme. Smitte fra smågnagere via drikkevann fra forurenset overflatevann eller usikrede brønner er mulig.

Salmonellainfeksjoner (unntatt infeksjon med S. typhi) gir vanligvis bare en kortvarig bærertilstand over noen uker. Som bærer av Salmonella kan du overføre smitten til andre. Hos noen få vil bærertilstanden kunne vare utover 3 måneder, men det er ytterst sjelden at den varer utover 1 år. Hos spedbarn og småbarn vil bæretilstanden oftere vare lengre enn hos voksne. Antibiotikabehandling ser ut til å kunne forlenge bærertilstanden.

Ved salmonellainfeksjon er inkubasjonstiden 6-72 timer, vanligvis ca. 48 timer.

De fleste tilfellene av salmonellose i Norge skyldes smitte ved opphold i utlandet (ca. 70% av tilfellene), med unntak av typhimurium der om lag halvparten av tilfellene smittes i Norge. Også innenlandske enkelttilfeller og utbrudd kan skyldes importerte næringsmidler.

Salmonella, diagnosen

Hos pasienter med mistenkt salmonellainfeksjon gjør man bakteriedyrkning av en avføringsprøve for å påvise salmonellabakterien. Man kan også ta bakterieprøver fra matvarer som antas å være smittekilde.

Salmonella, behandling

Målet med behandlingen er å unngå alvorlig uttørring samt å hindre smittespredning ved god håndhygiene. Vanligvis gis ingen antibiotikabehandling. Tilstanden er som regel selvbegrensende. Antibiotika kan i unntakstilfeller være aktuelt ved kraftig infeksjon, blodforgiftning, hos immunsvekkede, hos barn under 2 måneder og hos eldre syke - slik behandling foregår da vanligvis i sykehus. Bruk av antibiotika kan forlenge symptomene og bærertilstand ved å påvirke tarmfloraen. Antibiotika kan dessuten øke faren for utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier.

Personer som jobber med mat, blir sykemeldt.

Egenbehandling

God håndhygiene og nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging er avgjørende for ikke å smitte andre. I starten av diaré-episoden og ved vedvarende moderate symptomer anbefales:

  • For barn 2-10 år: 100-200 ml saft etter hver løs avføring
  • For voksne: Mer drikke enn vanlig. Leskedrikker eller sportsdrikker bør unngås da disse øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Slike drikker må i tilfelle blandes med like deler vann.

Dersom det foreligger diaré og tegn på dehydrering, anbefales balansert sukker/saltløsning:

  • For eksempel Gem® som er å få kjøpt på apotek og medisinutsalg
  • Hjemmelaget: ½ ts (2,5 ml) bordsalt, 3 ss (45 ml) sukker i en liter vann

Forebyggende tiltak

I risikosituasjoner (for eksempel på sydenturer) kan du selv gjøre mye for å unngå smitte:

  • Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging
  • Kjøp drikkevann på flaske eller bruk kokt vann
  • Påse at kjøtt, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat er gjennomkokt eller -stekt
  • Hardkok eggene
  • Unngå upasteurisert melk
  • Vær forsiktig med rå frukt og uskrelte grønnsaker
  • Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er benyttet til behandling av råvarer

Et barn som har hatt salmonellainfeksjon, kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke påkrevd. Ved påvist multiresistente salmonellastammer bør det gjøres en individuell vurdering om når barnet kan gå tilbake til barnehagen og om behovet for eventuelle kontrollprøver.

Prognose

Det tar vanligvis ca 2 døgn fra du blir smittet til symptomene kommer. Varigheten av sykdommen kan variere, og dersom sykdommen trekker ut, bør du vurdere årsaken til dette. Ca 10% av pasientene er smittsomme bærere etter 2 måneder, men svært få av disse blir kroniske smittebærere.

Det tas kontrollprøve ca en uke etter at symptomene er blitt borte. Hos personer som jobber med mat, anbefales 3 salmonellafrie prøver før man blir friskmeldt.

Gjennomgått infeksjon gir ingen varig immunitet.

Vil du vite mer?