Informasjon

Stivkrampe

Stivkrampe er en infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium tetani. Det vaksineres mot stivkrampe i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, men vaksinen beskytter bare noen år.

Hva er stivkrampe?

Stivkrampe er en infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium tetani som finnes i jord, i magen til mange dyr og hos enkelte, friske mennesker. Denne bakterien kan produsere en gift som gir et farlig sykdomsbilde. Infeksjonen kjennetegnes med uttalte kramper i musklene, og den kan etter hvert ramme pustemuskulaturen og medføre dødsfall.

Tilstanden er vanlig på verdensbasis med over en million sykdomstilfeller årlig. Høyest forekomst finner man i utviklingsland blant nyfødte, og blant eldre som ikke er tilstrekkelig vaksinert. I Norge er sykdommen svært sjelden, hovedsakelig på grunn av vaksinasjonsprogrammet som gjennomføres.

Stivkrampe, årsak

Bakterien kan finnes i jord, i tarmene til enkelte dyr og hos enkelte, friske mennesker. Tetanusbakterien har evnen til å danne sporer. Dette er en svært hardfør utgave av bakterien som kan overleve lenge i jordsmonnet. Sporene kan feste seg til sår og bakterien våkner til liv igjen. Når man smittes (infiseres) med denne bakterien, utvikler bakterien et giftstoff (toksin). Dette giftstoffet angriper nervesystemet hos mennesket og medfører den typiske krampetilstanden.

Stivkrampe, smitte

Bakteriene kommer ikke inn i kroppen vår gjennom hel hud. Det må være en skade eller sykdom som medfører at bakterien trenger inn i kroppen. De vanligste inngangsportene er:

  • Sår som er forurenset med jord eller dyreekskrementer, er den aller vanligste smittemåten. Hyppigst er dype stikkskader, eller store, urene sår med ødelagt eller død hud
  • Rusmisbrukere som setter sprøyter direkte i blodårene kan smittes, men svært sjelden. 
  • Nyfødte kan smittes ved forurensning eller betennelse i navlesnoren, i land med dårlige sanitære forhold  (ikke i Norge)

Stivkrampe, symptomer

De første tegnene viser seg rundt det stedet hvor bakteriene har kommet inn i kroppen. Man kjenner iling og smerter etterfulgt av muskelrykninger og kramper i de omkringliggende musklene. Etter hvert vil krampene spre seg videre til andre muskelgrupper i kroppen, særlig til kjeve og ansiktsmuskulatur. Etterhvert til rygg og mageregionen. Ved fullt utviklet sykdom kan selv små stimuleringer i huden utløse smertefulle kramper. I alvorlige tilfeller blir pustemuskulaturen rammet, og personen kan dø på grunn av dette.

Stivkrampe, diagnostikk

Diganosen stilles ut i fra symptomene og funn som beskrevet. Mistenkes diagnosen, blir man øyeblikkelig lagt inn på sykehus. Der har man mulighet til å påvise bakterien og behandle infeksjonen og krampene.

Stivkrampe, behandling

Intensivbehandling er påkrevd, til og med respiratorbehandling kan bli nødvendig. Bakterien fjernes ved hjelp av antibiotika og nøye rensing av innfallsporten (såret). Akutt kan man også gi medikamenter som motvirker kramper. 

Stivkrampe, forebygging

Det vaksineres mot stivkrampe i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Vaksinen gis i spedbarnsalder, og gjentas i 7-8 og 15-16 års alder. I militærtjenesten vil det også bli gitt vaksine.

Etter en sårskade er det aller viktigste å rense sårene grundig så kort tid som mulig etter skaden. 

Dersom sår har vært i kontakt med jord, eller på annen måte kan være forurenset, gis det rutinemessig en ekstra vaksinedose dersom det er mer enn 10 år siden siste vaksinedose (mer enn 5 år ved urene sår). Hos pasienter som ikke er fullstendig vaksinert, må det gis flere vaksinedoser. Vurderes det å være stor risiko for stivkrampesmitte hos en pasient som ikke er vaksinert, gis tetanus-antistoffer direkte i blodet. 

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle voksne frisker opp vaksinene for difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTP-IPV) hvert 10. år. 

Vil du vite mer?