Informasjon

Stivkrampe

Stivkrampe er en infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium tetani. Det vaksineres mot stivkrampe i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, men vaksinen beskytter bare noen år.

Dyrebitt medfører risiko for stivkrampe

Hopp til innhold

Hva er stivkrampe?

Stivkrampe er en infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium tetani som finnes i jord, i magen til mange dyr og hos enkelte, friske mennesker. Denne bakterien produserer en gift som gir et farlig sykdomsbilde. Infeksjonen kjennetegnes med uttalte kramper i musklene, og den kan etter hvert ramme pustemuskulaturen og medføre dødsfall.

Tilstanden er vanlig på verdensbasis med over en million sykdomstilfeller årlig. Høyest forekomst finner man i utviklingsland blant nyfødte og eldre som ikke er tilstrekkelig vaksinert. I Norge er sykdommen svært sjelden, hovedsakelig på grunn av vaksinasjonsprogrammet som gjennomføres.

Årsak

Bakterien kan finnes i jord, i tarmene til enkelte dyr og hos enkelte, friske mennesker. Tetanusbakterien har evnen til å danne sporer. Dette er en svært hardfør utgave av bakterien som kan overleve lenge i jordsmonnet. Sporene kan feste seg til sår og bakterien våkner til liv igjen. Når man smittes (infiseres) med denne bakterien, utvikler bakterien et giftstoff (toksin). Dette giftstoffet angriper nervesystemet hos mennesket og medfører den typiske krampetilstanden.

Smitte

Bakteriene kommer ikke inn i kroppen vår gjennom hel hud. Det må være en skade eller sykdom som medfører at bakterien trenger inn i kroppen. De vanligste måtene bakterien trenger inn i kroppen på, er:

  • Sår som er forurenset med jord eller dyreekskrementer, er den aller vanligste smittemåten
  • Store, forurensede sår gir høyest risiko
  • Rusmisbrukere som setter sprøyter direkte i blodårene kan smittes
  • Brannsår eller sår etter operasjoner
  • Smitte kan også skje i underlivet hos kvinner som nylig har født
  • Nyfødte kan smittes ved forurensning eller betennelse i navlesnoren

Symptomer

De første tegnene viser seg rundt det stedet hvor bakteriene har kommet inn i kroppen. Man kjenner iling og smerter etterfulgt av muskelrykninger og kramper i de omkringliggende musklene. Etter hvert vil krampene spre seg videre til andre muskelgrupper i kroppen, særlig til kjeve, rygg og mageregionen. Sent i forløpet vil smertefulle kramper fremprovoseres av de minste stimuleringer. I alvorlige tilfeller blir pustemuskulaturen rammet, og personen kan dø på grunn av dette.

Diagnostikk

Diganosen stilles ut i fra symptomene og funn som beskrevet. Mistenkes diagnosen, blir man øyeblikkelig lagt inn på sykehus. Der har man mulighet til å påvise bakterien og behandle infeksjonen og krampene.

Behandling

Intensivbehandling er påkrevd, til og med respiratorbehandling kan bli nødvendig. Bakterien fjernes ved hjelp av antibiotika og nøye rensing av innfallsporten (såret). Akutt kan man også gi medikamenter som motvirker den muskelstrammende effekten av bakteriegiften - muskelavslappende midler (narkosestoffer).

Forebygging

Det vaksineres mot stivkrampe i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Vaksinen gis i spedbarnsalder, og siste gang rutinemessig i 11-12 års alder. I militærtjenesten vil det også bli gitt vaksine. Ved litt større, forurensede sårskader, bør man få ny vaksine dersom det er gått mer enn 5 år siden sist vaksinasjon. Dersom du er vaksinert tidligere, holder det med én enkeltdose vaksine for å friske opp effekten, selv om det er gått flere tiår siden den opprinnelige vaksineringen. Det anbefales nå at alle voksne tar oppfriskningsvaksine hvert 10. år - dette gjelder også for difteri, kikhoste og polio, som alle finnes i en og samme vaksine (Boostrix-Polio).

Vil du vite mer?