Informasjon

Stivkrampevaksine

Stivkrampe rammer over en million mennesker på verdensbasis hvert år.

Hva er stivkrampe?

I Norge er denne farlige tilstanden heldigvis sjelden - takket være vaksinasjonsprogrammet.

Stivkrampe er en tilstand som oppstår etter infeksjon med bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien produserer en gift som gir et farlig sykdomsbilde. Infeksjonen kjennetegnes av uttalte kramper i musklene, og kan etter hvert ramme åndedrettsmuskulaturen og medføre dødsfall.

Tilstanden er vanlig på verdensbasis med over en million mennesker som blir rammet årlig. Høyest forekomst finner man i underutviklete land. I Norge er sykdommen sjelden, mye på grunn av vaksinasjonsprogrammet som gjennomføres.

Smitte

Stivkrampebakterien finnes i jord og i tarmsystemet hos enkelte dyr. Sporene som bakterien danner, er hardføre, og de kan overleve i mange år i jord og lignende. Det er disse som forårsaker infeksjon når de infiserer (trenger inn i et) sår. Alle sår som blir forurenset, kan føre til stivkrampe. Faren er størst i store sår og ved forurensning med jord, avføring fra dyr og lignende.

Vaksinasjonsprogrammet

Alle barn som fødes i Norge, får, dersom man ikke motsetter seg det, trippelvaksine i spedbarnsalder. Trippelvaksinen inngår i det normale vaksinasjonsprogrammet for barn, og beskytter mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne gis normalt tre ganger det første leveåret, med en ny dose i 11-12 års alderen. De som er i militæret, får fornyet vaksinen, det vil si i 19-20 års alder. Vaksinen er effektiv minimum 10 år etter siste dose.

Booster-dose

Booster-dose eller booster vaksine er det samme som påfyllingsvaksine. Det vil si at man får en ny enkelt-dose med vaksine, og derved oppnår nye ti år med motstandskraft. Booster gis til voksne for å opprettholde motstandskraft mot sykdommen. Alle anbefales å gjøre dette hvert 10. år, men det er bare vanlig å gjøre det i forbindelse med at en opplever sårskader hvor det er mistanke om at sårene kan være forurenset. Dersom man i en slik situasjon ikke er vaksinert tidligere, må man gjennom full vaksinering med tre sprøyter med minst en måned mellom hver gang. Dersom man har vært gjennom full basisvaksinering, holder det med en enkeltdose vaksine selv om det er flere tiår siden den opprinnelige vaksineringen.

Dersom en person ikke er vaksinert og er i faresonen for å utvikle stivkrampe, må man bruke andre medikamenter. Valget blir da ferdiglagede antistoffer (immunglobulin). Antistoffene virker hurtig, mens en vaksine trenger lenger tid før full virkning.

Hvorfor vaksinere?

Stivkrampe er en farlig tilstand som i verste fall kan være dødelig. Ta derfor kontakt med lege dersom du får store sår med fare for infeksjon. Legen vil avgjøre om du bør få forebyggende behandling mot stivkrampe.

Dersom du vet at du skal ut på reiser som kan medføre fare for sår og lignende, bør du på forhånd sjekke om du fortsatt har motstandskraft mot stivkrampe, det vil si få avklart hvor lenge det er siden du fikk den siste vaksinen mot stivkrampe.

Vil du vite mer?