Informasjon

Bør tilsynelatende friske personer hjemvendt fra tropene undersøkes?

Bør du ta en sjekk for sikkerhets skyld? Selv om risikoen for at du kan ha fått i deg en eller flere parasitter, er svært lav, kan det være nyttig å vite litt om disse sykdommene.

Hopp til innhold

Parasittsykdommer er hyppige i tropiske områder. Risikoen for å smittes av slike sykdommer avhenger av hvor du har vært, om du har levd ute i "bushen" under dårlige sanitære forhold, hvor lenge du har vært der eller om du er innvandrer som har vært på besøk hos familie og venner med tett kontakt til lokalsamfunnet med dets eventuelle sanitære og hygieniske problemer.

Observasjoner tyder på at turister på kortvarige ferieopphold og hjelpepersonell som har vært utstasjonert i tropiske strøk over lengre tid, svært sjelden får parasittsykdommer1. Derimot skjer det oftere at innvandrere pådrar seg slike sykdommer.

Lang tid fra smitte til sykdom

Mange av parasittene vi kan få i oss, trenger flere uker til måneder på å finne "sin plass" i menneskeorganismen, bli kjønnsmoden og begynne å produsere egg og larver. Det samme gjelder også HIV-smitte. Smitteoverføring fra eventuelt HIV-smittet partner vil ikke kunne fanges opp på blodprøver før etter 8-12 uker.

Noen parasitter kan leve lenge i den menneskelige vert. Strongyloides-tarmparasitten kan finnes i over 40 år og schistosomiasis-igler i over 20 år etter smitte hvis det ikke gis behandling. De vanligste orme-parasittene (eller marke-parasitter) derimot lever sjelden mer enn et par år i tarmen

De hyppigste parasittsykdommene

Rundormer

De tre vanligste rundormene er spolorm, hakemark og piskemark. Disse ormene er svært utbredte i den fattige delen av verden. Vi regner at en tredjedel av jordens befolkning har innvollsparasitter i form av rundormer i tarmen. Tross den høye forekomsten er det likevel sjelden at hjemvendte personer som har bodd flere år i tropene, har slike sykdommer. De personer som har tarmparasitter, er som regel uten symptomer. Det tar 2-3 måneder fra larver trenger inn i kroppen og til de når sin endelige plass i tarmen. I denne "etableringsfasen" vil avføringsprøver være normale. Senere vil man kunne påvise ormeegg i avføringen.

Barnemark, som også kan smittes i Norden, gir som regel plagsom kløe rundt endetarmen. Noen ganger kan man se de ca. 1 cm lange, trådtynne, voksne ormene i avføringen. Hunnormen legger eggene på utsiden av endetarmsåpningen og prøver tatt derfra kan påvise eggene i et mikroskop.

Rundormen Strongyloides stechoralis produserer egg som klekkes i tarmen. Derfor kan det være vanskelig å påvise denne ormen. Den kan gi hudplager (elveblæstliknende) og den kan gi magesmerter. Ferske avføringsprøver trengs for å kunne dyrke ormen på sykehuslaboratoriet.

Behandlingen av slike rundormer er vanligvis enkel og effektiv.

Amøbesykdom

Den vanligste amøbesykdommen forårsakes av Entamoeba histolytica, men langt fra alle har symptomer. Knapt 10% av bærerne av denne protozoen vil få amøbesykdom innen et år. Derfor er det viktig å påvise amøber (egentlig cyster) i avføringsprøve og i neste omgang gi behandling for å eliminere amøbene.

Giardia lamblia

Giardia lamblia er en av de tarmparasittene som hyppigst finnes hos hjemvendte fra varme land, selv om ikke alle har symptomer. Giardiacyster kan påvises i avføringen - men ofte må det tas flere prøver - og behandlingen består i en daglig dose med metronidazol i tre dager.

Schistosomiasis

Dette er blodigler som du kan pådra deg ved ferskvannskontakt. De aller fleste importerte tilfeller skriver seg fra Afrika. Iglene legger egg i vevet rundt blodårer ved urinblæren og tykktarmen. Ved lette infeksjoner kan tilstanden i starten være fri for symptomer, men iglene kan leve i mange år og i det lange løp forårsake komplikasjoner fra urinveiene, leveren og lungene.

Også disse parasittene bruker 2-3 måneder fra de er trengt inn i kroppen, til de lar seg påvise i avføringen eller ved funn av antistoffer i blodprøve.

Når bør du søke lege?

Etter vanlige turistreiser der de sanitære og hygieniske forholdene har vært gode, og du ikke har foretatt deg andre risikable "utflukter", er det ingen grunn til å søke lege etter hjemkomst dersom du føler deg frisk. Også i de tilfellene hvor du har oppholdt deg i lengre tid i tropiske strøk, men har levd under trygge hygieniske forhold, og du er frisk, så er kontroll hos lege unødvendig.

Hvis du derimot har levd under mer primitive forhold, eller har hatt opplevelser der du kan ha blitt smittet med noe, eller du føler deg ikke helt frisk, så bør du søke lege.

Hva gjør legen?

Legen vil først og fremst kartlegge din risiko gjennom å vurdere hvor du har vært, hvordan du har levd og avdekke spesielle risiki. Dernest vil du bli bedt om å levere to avføringsprøver og urinprøve. Det vil også bli tatt blodprøve. Avhengig av hva du kan ha vært utsatt for, vil det tas spesifikke antistofftester.

Skulle det vise seg at du har noen av disse parasittsykdommene, så er de vanligvis enkle å behandle

Vil du vite mer?

  • Parasittære importsykdommer - for helsepersonell

Kilder

Referanser

  1. Thybo S. Undersøgelse af tilsyneladende raske personer, som er vendt hjem fra »de varme lande«. Ugeskr Læger 2005; 167: 3997-4001. Ugeskrift for Læger