1. NHI.no
  2. Livsstil
  3. Reise
  4. Turistdiare
 Informasjon

Turistdiaré

Turistdiare er en akutt diaresykdom som skyldes smitte fra forurenset mat og vann.

Noen reisemål har svært ofte utbrudd av turistdiaré. Smitten skriver seg nesten alltid fra forurenset mat og vann. Dårlig hygiene i forbindelse med matlaging er en viktig årsak.
Sist oppdatert: 30.06.2017
Godkjent av medisinsk redaktør

Hopp til innhold

  1. Hva er turistdiaré?
  2. Årsaker
  3. Diagnostikk
  4. Behandling
  5. Forebyggende behandling
  6.  Prognose
  7. Vil du vite mer?

Vis hele teksten

Hva er turistdiaré?

Turistdiare er en akutt diaresykdom som skyldes smitte med bakterier, virus eller parasitter hos turister. Sykdommen går vanligvis over av seg selv i løpet av mindre enn fem døgn. Vanlige symptomer er 4-5 løse avføringer per dag, mageknip, kvalme og eventuelt feber. Omtrent 1/4 av pasientene blir så dårlige at de må holde sengen.

Sjansen for å få turistdiare varierer med hvor i verden du reiser. Risikoen er størst i Syd-Asia, Afrika, Midt-Østen og Latinamerika.

Mer fra Livsstil

Livsstil

Finner ingen effekt av homøopatibehandling

EUs forskningsråd konkluderer med at det ikke finnes bevis for at homøopatibehandling har noen effekt.
Livsstil

Finner ingen bevis på at homeopati virker

Det australske forskningsrådet NHMRC har ikke funnet bevis for at homeopati har effekt mot helseplager.
Livsstil

Ny, norsk studie: Studenter mestrer stress bedre med mindfulness

Medisin- og psykologistudenter fra Oslo og Tromsø deltok i en studie som viser at de opplever økt nærvær og bedre stressmestring etter at de deltok på kurs i oppmerksomt nærvær (mindfulness).
Livsstil

Provoserende innspill fra pasientene gjør legene dårligere

Behandlingsteam som får frekke kommentarer av pasienter eller pårørende i sitt arbeid, gjør en dårligere jobb enn de som ikke får det.

Er du helsepersonell?

Ved å oppgi dette kan du få bedre tilpasset innhold om du har formell helsefaglig kompetanse

Andre leste også dette

Livsstil

Hvordan unngå turistdiaré?

Å få diaré når du endelig har kommet deg på ferie, er slett ikke kjekt.
Mage/tarm

Matforgiftning

Matforgiftning er en sykdom med kvalme, oppkast, magesmerter, diaré og noen ganger feber.
Quiz

Quiz: Matbåren sykdom

Fristende retter kan vise seg å gi uønskede etterspill, særlig i land med en fremmed bakterieflora og andre krav til hygiene enn det vi er vant til.

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold fra MSD

Nå kan flere hepatitt C pasienter bli virusfrie

Nye avtaler i Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) sikrer alle pasienter mulighet til å få behandling fra tidspunktet de får påvist sykdommen. Samtidig erstattes interferonbehandling, som har hatt mange bivirkninger, med bedre behandlingsmetoder (1). Så å si alle med kronisk HCV kan dermed oppnå å bli virusfri (2).
Annonsørinnhold fra MSD

Diabetes – behandling og oppfølging i sykehjem

Kapitlet om diabetes i Metodebok for sykehjemsleger ble i mars 2018 oppdatert. (1) Mens den forrige versjonen viste til Helsedirektoratets diabetesretningslinje fra 2009, er diabeteskapitlet i den oppdaterte sykehjemshåndboka tilpasset den nasjonale diabetesretningslinjen fra 2016. Det gjelder blant annet behandlingsmål og valg av medikamenter. (2)
Annonsørinnhold fra Pfizer

Lyrica® (pregabalin) flyttes til reseptklasse B fra 1. juni 2018.

Lyrica er klassifisert som et av førstevalgspreparatene ved behandling av nevropatisk smerte(1). Hensikten med reklassifiseringen å minne leger om risikoen for avhengighet og misbruk ved bruk av pregabalin(2). Endringen gjelder ikke for resepter skrevet ut før 1. juni(3).

Mest lest i dag

Hud

Systemisk sklerose (sklerodermi)

Systemisk sklerose er en bindevevssykdom som angriper mange organer og gir uttalt bindevevsdannelse, såkalt sklerose. Huden angripes nesten alltid. Prognosen avhenger av hvilken type systemisk sklerose det er.
Barn

Asperger syndrom

Asperger syndrom gir seg vanligvis tilkjenne fra rundt treårsalderen, men en må som regel vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en sikker diagnose.
Infeksjoner

CRP

Ved CRP analyserer man et par dråper med blod for å måle om det er en betennelse i kroppen. Den vanligste metoden for å hente ut blod til en slik prøve, er ved et lite stikk i fingeren.