Informasjon

Tyfoid- og paratyfoidfeber

Tyfoid- og paratyfoidfeber opptrer i dag sjelden i industrialiserte land. De medfører en akutt magetarminfeksjon med feber og nedsatt allmenntilstand, og ofte symptomer fra andre organ, blant annet hjernen.

Tyfoid- og paratyfoidfeber i Norge

Tyfoidfeber

På 1800-tallet, og fram til ca. 1950 var det hyppige epidemier av denne sykdommen i Norge. Nå er sykdommen sjelden. Det meldes ca. 10-20 tilfeller årlig, og nesten alle er smittet i utlandet. Hyppigst ses infeksjonen hos innvandrere som har besøkt sine familier - hyppigst i India, Pakistan og øvrige deler av Asia. 

Paratyfoidfeber

Antallet meldte tilfeller av paratyfoidfeber har vært stabilt rundt 10–20 tilfeller årlig de siste 20 årene. Ett unntak var i 1999 da det var et større utbrudd på feriestedet Alanya i Tyrkia, med 62 meldte tilfeller blant nordmenn. I 2016 ble det meldt 9 tilfeller med paratyfoidfeber, alle var smittet i utlandet.

Historisk bakgrunn

Nye funn i et skjelett fra en utgravning i Trondheim, viser at paratyfus-bakterien fantes her allerede på 1100-1200 tallet. Det er nylig også funnet holdepunkt for at paratyfusepidemier bidro til å utrydde aztekerbefolkningen i Mexico i perioden 1545-1550. 

Store utbrudd har forekommet i kriger under dårlige hygieniske forhold - eksempler er den amerikanske borgerkrigen (1861-1865), den spansk-amerikanske krigen (1898) og Boerkrigen (1899-1902).
I Norge var det hyppige utbrudd på 1800-tallet. Sykdommen ble da kalt forråtnelsesfeber eller landfarsott. Den ble også kalt nervefeber, på grunn av at mental påvirkning ikke var uvanlig. 
Noen epidemier hadde utgangspunkt i forurenset drikkevann eller melk, før pasteurisering av melk ble påbudt i 1953. 

Forrige side Neste side