Informasjon

Tyfoid- og paratyfoidfeber

Tyfoid- og paratyfoidfeber opptrer i dag sjelden i industrialiserte land. De medfører en akutt magetarminfeksjon med feber og nedsatt allmenntilstand, og ofte symptomer fra andre organ, blant annet hjernen.

Hva er tyfoidfeber?

Tyfoid- og paratyfoidfeber forårsakes av de to bakterietypene Salmonella typhi og Salmonella paratyphi A-C. De medfører en akutt magetarminfeksjon med feber, og ofte betydelig nedsatt allmenntilstand, ev. med forvirring. Sykdommen finnes over hele verden, men de fleste tilfellene i Norge skyldes smitte i utlandet. Tyfoidfeber er særlig vanlig i India, Pakistan, Sørøst-Asia og tropiske deler av Afrika. Tyfoidfeber regnes for å være mer alvorlig enn paratyfoid-feber, og uten behandling er dødeligheten cirka 10 prosent.

Tyfoid- og paratyfoidfeber opptrer i dag sjelden i industrialiserte land. I utviklingsland er disse sykdommene fortsatt et betydelig helseproblem. På verdensbasis forekommer omtrent 16 millioner tilfeller av tyfoidfeber årlig, hvorav ca. 600 000 dødsfall, hovedsakelig i Asia. I tillegg er det ca. fem millioner tilfeller av paratyfoidfeber.

Tyfoid- og paratyfoidfeber i Norge

Tyfoidfeber

På 1800-tallet, og fram til ca. 1950 var det hyppige epidemier av denne sykdommen i Norge. Nå er sykdommen sjelden. Det meldes ca. 10-20 tilfeller årlig, og nesten alle er smittet i utlandet. Hyppigst ses infeksjonen hos innvandrere som har besøkt sine familier - hyppigst i India, Pakistan og øvrige deler av Asia. 

Paratyfoidfeber

Antallet meldte tilfeller av paratyfoidfeber har vært stabilt rundt 10–20 tilfeller årlig de siste 20 årene. Ett unntak var i 1999 da det var et større utbrudd på feriestedet Alanya i Tyrkia, med 62 meldte tilfeller blant nordmenn. I 2016 ble det meldt 9 tilfeller med paratyfoidfeber, alle var smittet i utlandet.

Historisk bakgrunn

Nye funn i et skjelett fra en utgravning i Trondheim, viser at paratyfus-bakterien fantes her allerede på 1100-1200 tallet. Det er nylig også funnet holdepunkt for at paratyfusepidemier bidro til å utrydde aztekerbefolkningen i Mexico i perioden 1545-1550. 

Store utbrudd har forekommet i kriger under dårlige hygieniske forhold - eksempler er den amerikanske borgerkrigen (1861-1865), den spansk-amerikanske krigen (1898) og Boerkrigen (1899-1902).
I Norge var det hyppige utbrudd på 1800-tallet. Sykdommen ble da kalt forråtnelsesfeber eller landfarsott. Den ble også kalt nervefeber, på grunn av at mental påvirkning ikke var uvanlig. 
Noen epidemier hadde utgangspunkt i forurenset drikkevann eller melk, før pasteurisering av melk ble påbudt i 1953. 

Smitte

Eneste reservoar for bakteriene er mennesker, og smitten skjer fra hånd til munn, det vil si via bakterier du får på hendene fra ulike kilder (avføring). De fleste blir smittet gjennom mat og drikke som er infisert med salmonellabakterien. Dette gjelder særlig kjøtt som ikke er kokt eller stekt tilstrekkelig, egg, rå salat og uskrelte grønnsaker, jordbær o.l.. Mange steder er drikkevannet fra springkranene infisert med salmonella.

Symptomer

Salmonella typhi og paratyphi gir en kraftig betennelse i mage-tarm slimhinnen. De første symptomene kommer som regel 7-14 dager etter at du ble smittet (sjeldnere mellom 3 og 30 dager). Vanlige symptomer er magesmerter, utspilt mage, forstoppelse, hodepine, hoste og sår hals. Etter hvert kommer det høy feber og kraftig, ertesuppelignende diaré. Avføringen kan bli blodig. De fleste føler seg svært medtatt. Barns symptomer er ofte mer vage enn det man ser hos voksne.

Uten behandling kan det oppstå alvorlige tarmblødninger. Det er også risiko for at det kan gå hull på tarmen, noe som er livstruende.

Diagnostikk

Bakterien kan påvises ved dyrkning fra blod tidlig i sykdomsforløpet. Etter ca. en uke sykdom kan bakteriene også påvises i avføring, eventuelt urin.

Vaksinasjon

Nesten alle meldte tilfeller i Norge smittes i forbindelse med utenlandsreise, og de fleste er innvandrere som smittes ved besøk i sine opprinnelsesland - vanligvis på det indiske subkontinent.

For tyfoidfeber finnes det vaksine som kan gis enten som kapsler eller ved injeksjon. Vaksinasjon mot tyfoidfeber bør anbefales til innvandrere og andre som skal oppholde seg i områder hvor sykdommen forekommer hyppig.

Beskyttelsen for begge vaksinene er omkring 70 prosent, og vedvarer i tre år. Ved langvarige eller gjentatte opphold i områder med høy risiko for smitte, kan det være behov for oppfriskningsdoser av vaksinen. 

Vaksine bør tas minst to uker før avreise, og de reisende må selv betale kostnadene. 
Vaksine kan ikke erstatte god drikkevanns- og næringsmiddelhygiene.

For paratyfoidfeber finnes det ikke vaksine.

Behandling

For å forhindre alvorlig sykdom skal personer med tyfoid- eller paratyfoidfeber behandles med antibiotika. Noen ganger kan det være behov for sykehusinnleggelse, særlig gjelder det barn. Behandlingstiden er vanligvis 10-14 dager. Som regel går det ca tre døgn (2-5 døgn) fra behandlingsstart og til feberen forsvinner.

Ved infeksjon med andre salmonella-arter, som er mye mer vanlig i Norge enn tyfus- og paratyfusbakterien, anbefales ikke behandling med antibiotika. 

Kontroll og oppfølging

Barna kan følges opp hos fastlegen. Den første avføringskontrollen bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet eller avsluttet antibiotikabehandling. Øvrige kontrollprøver skal tas med minst 48 timers mellomrom. Dersom en kontrollprøve er positiv, anbefales ny kontroll etter en uke. Hvis det blir påvist at barnet er bærer i lengre tid (3-6 måneder), bør det gis antibiotika.

Barnehagebarn skal holdes hjemme inntil de er symptomfrie og det foreligger tre negative avføringsprøver.

Uavhengig av eventuelle symptomer bør en nær kontakt til et smittet barn med et yrke med særlig risiko for smittespredning, være borte fra arbeid inntil tre negative avføringsprøver er avgitt.

Også blant voksne er oppfølging og kontroller viktige. Hos enkelte, spesielt hos eldre kvinner med gallesten, kan bærertilstanden bli langvarig eller livsvarig. Ved bruk av antibiotika er det ofte mulig å fjerne bakterien også hos kroniske bærere.

Inntil bærertilstanden er eliminert, må du utvise streng personlig hygiene for å unngå smitte til omgivelsene. Dette gjelder spesielt personer innen næringsmiddelindustri og helsevesenet, hvor det anbefales sykmelding inntil bakteriene er utryddet. 

Smitteforebygging

På grunn infeksjonenes alvorlighetsgrad er det viktig at du kjenner til den smittefaren som du innebærer for andre, dersom du har fått sykdommen. Du må utvise god personlig hygiene for å unngå å smitte dine omgivelser.

Vil du vite mer?