Informasjon

Yersiniainfeksjon

Yersinia-bakterien kan forårsake en tarminfeksjon. Smitten kommer vanligvis fra svin. For de fleste er det en forbigående diaresykdom. Noen få kan utvikle leddsmerter og hudforandringer i etterforløpet.

Hva er Yersinia?

Yersinia er en bakterie som det særlig finnes mye av hos svin, kveg og visse gnagere. Hos mennesket finnes ikke bakterien normalt, slik at om vi smittes av bakterien, så kan det utløse en infeksjon, yersiniose. Infeksjoner overført via dyr kalles zoonoser. Yersiniose er således en zoonose.

Tidligere var infeksjoner med Yersinia vanligere enn de er i dag. Man fant etter hvert ut at mye av skylden lå i slakteprosessen av gris, og etter at denne ble forbedret, har infeksjonstallene gått betraktelig ned. I 2015 ble det meldt 76 tilfeller av yersiniose til Folkehelseinstituttet. Over halvparten var meldt smittet i Norge.

Blant mennesker er det særlig barn under 5 år som er utsatt, men også voksne kan rammes av infeksjon. Av en eller annen grunn viser det seg at infeksjonen er vanligere i nordlige Europa enn i resten av verden. Mange mener at dette har sammenheng med at bakterien er levedyktig selv ved lave temperaturer.

Symptomer

Sykdomsbildet ved infeksjonstilstander forårsaket av Y enterocolitica varierer betydelig, men yersiniainfeksjonen ligner på det vi kaller omgangssyke. Symptomene kommer fra magetarm kanalen i form av diaré, magesmerter og i noen tilfeller kvalme og oppkast. Små barn får vanligst magesmerter, diaré og feber av dagers til 1-3 ukers varighet. Større barn får ofte symptomer som minner om blindtarmbetennelse, med sterke smerter i nedre høyre del av magen. Blod i avføringen er ikke uvanlig. Voksne får ofte lite symptomer akutt, men de kan få senvirkninger i form av utslett (erytema nodosum) og leddsmerter (reaktiv artritt). I opptil 20% av tilfellene foreligger det samtidig sår hals i den akutte fasen.

Det hender at personer med yersiniainfeksjon blir operert på mistanke om blindtarmbetennelse.

Smitte

Bakterien smitter stort sett gjennom svinekjøtt eller andre næringsmidler som er forurenset med avføring fra svin. Du kan også smittes fra drikkevann som ikke er renset. Smitte mellom mennesker er svært sjelden, men det kan skje innad i en familie. Det tar vanligvis 3-7 døgn fra du spiser mat med bakterien, til du begynner å merke symptomer på sykdom. Dersom det er store bakteriemengder du inntar, kan infeksjonen opptre allerede etter ett døgn.

Magetarmkanalen er inngangsport for infeksjonen. Etter å ha spist bakterieholdig mat invaderer organismen slimhinnen i tynntarmen. Den lokaliserer seg så i lymfevevet i tarmslimhinnen og senere til andre lymfeknuter i bukhulen. Etter få døgn oppstår sår i slimhinnen i nederste del av tynntarmen og betennelsesforandringer i lymfeknutene. Dersom bakteriene sprer seg til blodet, kan infeksjonen i sjeldne tilfeller spre seg til indre organer som lever, lunge og hjernehinner. Leddbetennelser kan forekomme (reaktiv artritt). Slik leddaffeksjon varer vanligvis fra noen dager til måneder, av og til inntil et par år. Vanligvis rammes knær, ankler, håndledd, tær eller fingre. Eldre og middelaldrende kvinner kan utvikle erytema nodosum (knuterosen) lokalisert til legger eller mageområdet.

Diagnostikk

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi infeksjonen gjerne starter litt vagt og likner på en vanlig tarminfeksjon. Verken symptomer, tegn, vanlige blodprøver eller røntgen kan brukes til å stille diagnosen. Det er påvisning av bakterier i avføringen (dyrkning) eller funn av antistoffer i blodet (serologi) som stadfester at det foreligger yersiniose. Prøver til dyrkning og serologi må sendes til et sykehuslaboratorium, slik at det tar en liten uke før svarene foreligger.

Behandling

Infeksjonen krever svært sjelden sykehusinnleggelse. Som regel foreligger moderat sykdom som går over av seg selv. Særlig hos små barn skal du være oppmerksom på væsketapet. Følg derfor disse rådene:

  • Barn under 5 år
    • Vær spesielt oppmerksom på faren for uttørking dersom det blir mye diaré
    • Gi hyppig væske, helst Gem® eller tilsvarende væskeerstatning og pass på at barnet spiser litt mat
    • Ta kontakt med lege dersom barnet tisser lite/ sjelden
  • Barn over 5 år:
    • Gi 100-200 ml tynn saft (vanlig saft eller brus som ikke er tynnet ut vil kunne trekke ut mer væske fra tarmen) etter hver løs avføring. Alternativt får du på apoteket kjøpt Gem® som er en ferdiglaget oppløsning.
  • Voksne:
    • Drikk mer enn vanlig (brus bør tynnes ut med vann og saft bør blandes tynnere enn vanlig). Pass på å få i deg litt vanlig mat som også inneholder salt, evt. salte kjeks.

Det er ikke vist at antibiotika er til nytte ved moderate sykdomstilfeller. Det er heller ikke holdepunkter for at bruk av antibiotika forhindrer komplikasjoner og kroniske plager. Antibiotikabehandling er bare aktuelt ved svært alvorlig infeksjoner som krever sykehusinnleggelse.

Forebyggende tiltak

For å reduser risikoen for å få en slik infeksjonen er det viktig at du varmebehandler svinekjøttet godt før du spiser. Farsemat laget av svinekjøtt bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging. Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer.

Barnehage/dagmamma

Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.

Prognose

Infeksjonen går som regel over av seg selv uten å etterlate "spor". I noen få tilfeller oppstår leddbetennelse i de store, vektbærende leddene. Typisk dukker slike plager opp noen uker etter at du hadde den akutte tarminfeksjonen. Vanligvis går en slik leddbetennelse tilbake etter 3-5 måneder. Andre sjeldne komplikasjoner kan oppstå, for eksempel blodforgiftning hos spedbarn, eldre og immunsvekkede.

I de alvorligste tilfellene av Yersinia-infeksjon som ender med sykehusinnleggelse, kan infeksjonen være livstruende. Dødsfall er dog meget sjeldne.

Vil du vite mer?