Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Han var forberedt på sorgen. Vitenskapsmann og forfatter Eirik Newth har vokst opp med kjæledyr og vet at når han skaffer et dyr, skal han overleve det.
- Men det betyr ikke at sorgen blir mindre av den grunn, sier han.
Linus og Ada het kattene som Eirik og hans kone Jorunn fikk for 14 år siden. Kattene er søsken, og Ada lever fremdeles.
- Katter velger folk. Ada valgte Jorunn og Linus valgte meg, sier Newth.
Linus ble en katt han fikk et veldig sterkt forhold til.
- Jeg har hjemmekontor, og vi var mye sammen. Linus var jo det levende vesenet jeg hadde mest kontakt med i løpet av en dag. Han var alltid der, sier han.
Ble syk
- Jeg er jo fullstendig klar over at Linus er et dyr og ikke et menneske. Men Linus var en veldig kjælen og oppmerksom katt. Han ble en arbeidskollega og venn gjennom mange år. Det ble helt klart et tett og spesielt forhold, sier Newth.
Da Linus fikk kreft og døde for omtrent ni måneder siden, fulgte en tung tid.
- I starten var det bare rått og trist. Jeg kjenner igjen sorgfasene: Sjokk, fortvilelse og etterhvert aksept. Først blir du bare helt satt ut. Så går det noen uker, og du begynner å håndtere det. Men det har gått ni måneder nå, og det er fremdeles slik at jeg ikke helt klarer å se bilder av Linus, sier Newth.
Likevel: gradvis har han begynt å tenke på de gode stundene – slik man gjør etter at et menneske dør.
- Siden Linus fikk kreft, var ikke tiden før han døde noen god periode. Og det gjør det ekstra ille. Jeg tror det er noen koblinger opp mot at jeg har mistet mennesker til kreft, og det var mye det samme sykeleie. Det går langsomt, man blir tynn og syk og svak.
Søsteren til Linus, Ada, lever ennå i beste velgående. Newth mener de to sørget sammen.
- Å se at hun lette etter broren sin, var fortvilet og mjauet - det var bare fælt. Dyr har ikke et dødsbegrep slik vi har, men Ada skjønte i høyeste grad at Linus ikke var der mer.
