Sorg: Å miste et kjæledyr

Han var forberedt på sorgen. Vitenskapsmann og forfatter Eirik Newth har vokst opp med kjæledyr og vet at når han skaffer et dyr, skal han overleve det.

- Men det betyr ikke at sorgen blir mindre av den grunn, sier han.
Linus og Ada het kattene som Eirik og hans kone Jorunn fikk for 14 år siden. Kattene er søsken, og Ada lever fremdeles.

- Katter velger folk. Ada valgte Jorunn og Linus valgte meg, sier Newth.
Linus ble en katt han fikk et veldig sterkt forhold til.

- Jeg har hjemmekontor, og vi var mye sammen. Linus var jo det levende vesenet jeg hadde mest kontakt med i løpet av en dag. Han var alltid der, sier han.

Ble syk

- Jeg er jo fullstendig klar over at Linus er et dyr og ikke et menneske. Men Linus var en veldig kjælen og oppmerksom katt. Han ble en arbeidskollega og venn gjennom mange år. Det ble helt klart et tett og spesielt forhold, sier Newth.

Da Linus fikk kreft og døde for omtrent ni måneder siden, fulgte en tung tid.

- I starten var det bare rått og trist. Jeg kjenner igjen sorgfasene: Sjokk, fortvilelse og etterhvert aksept. Først blir du bare helt satt ut. Så går det noen uker, og du begynner å håndtere det. Men det har gått ni måneder nå, og det er fremdeles slik at jeg ikke helt klarer å se bilder av Linus, sier Newth.

Likevel: gradvis har han begynt å tenke på de gode stundene – slik man gjør etter at et menneske dør.

- Siden Linus fikk kreft, var ikke tiden før han døde noen god periode. Og det gjør det ekstra ille. Jeg tror det er noen koblinger opp mot at jeg har mistet mennesker til kreft, og det var mye det samme sykeleie. Det går langsomt, man blir tynn og syk og svak.

Søsteren til Linus, Ada, lever ennå i beste velgående. Newth mener de to sørget sammen.

- Å se at hun lette etter broren sin, var fortvilet og mjauet - det var bare fælt. Dyr har ikke et dødsbegrep slik vi har, men Ada skjønte i høyeste grad at Linus ikke var der mer.

- Når du mister et menneske, har du folk rundt deg. Slik er det ikke med dyr, sier Eirik Newth.

En renere sorg

Forholdet til dyr er gjerne ukomplisert. Dyret tar deg for den du er. Uansett. Dermed blir kanskje sorgen mindre komplisert også. Newth mener den blir renere.

- Dyrepersonligheter er enkle sammenlignet med menneskepersonligheter. De har enklere krav og et enklere følelsesliv. Dette er noen av grunnene til at man blir glad i dem - at de er det de er. Når dyr dør, blir det en ren sorg. Det blir ingen konflikter eller blandende følelser når et kjæledyr dør. Sånn sett synes jeg denne sorgen er renere og bedre, sier Newth.

Han har snakket og skrevet om sorgen over Linus i flere sammenhenger. Det var som å åpne en dør. Mange hadde savnet at noen satte ord på dette.

- Noen trenger hjelp med å håndtere sorgen. Når du mister et menneske, har du folk rundt deg. Slik er det ikke med dyr. Selv er jeg heldig og har folk rundt meg som er veldig glad i dyr, sier han.

Han mener det er viktig at mennesker som mister dyr, ikke blir møtt med kommentarer som bagatelliserer sorgen.

- Folk må slutte å kommentere: det er bare et dyr. Det finnes ingen feil måte å sørge på. Hvis du synes det er rart at man sørger over dyr, må du iallefall holde munn om det. Særlig i den første fasen er man svært sensitiv og kan reagere på en måte man ellers ikke vil gjøre. Og det må andre ta hensyn til. Når noen går bort, bør du trø varsomt. Hvis du ønsker å spøke om det eller ha en prinsippdiskusjon om sorg for dyr versus sorg for mennesker, må du ta den senere, sier Newth.

Sorg og kjærlighet

- Mange er nok ikke forberedt på hvor glad de kan bli i kjæledyret sitt, sier psykolog Ingvild Hurlimann-Lindseth til NHI.no.

- Sorgen over at dyret dør, vil stå i forhold til denne kjærligheten. Det er ikke gjort mye forskning på dette, men jeg har mange klienter i terapi med beretninger om at sorgen over et dyr kan føles som sorgen over et menneske.

Samtidig vil hun ikke sammenligne tapet av et dyr med det å miste for eksempel et barn.

- Å miste et barn er noe man ikke kommer over, det vil prege hele livet. Tapet som oppleves når man mister et dyr, varer ikke nødvendigvis så lenge. Men dette varierer, det finnes ingen riktig måte å sørge på, sier Hurlimann-Lindseth.

Hun mener et dyr fyller noen grunnleggende behov for oss mennesker.

- Et dyr vil aldri dømme oss. Kanskje er vi mer oss selv sammen med dyr sammenlignet med mennesker. Følelsene knyttet til et kjæledyr er mindre kompliserte. Når et dyr dør, er sorgen en ren, enkel og ukomplisert følelse. Dette er kanskje ikke tilfelle når et menneske går bort.

- Det dyret som ikke er der lenger, har gjerne fylt en viktig rolle. Det kan være veldig vondt at ingen fyller den rollen lenger, sier Hurlimann-Lindseth.

Psykolog Ingvild Hurlimann-Lindseth. Foto: Marte Østmoe/LYST forlag.

Aksept for sorgen

Men sorgen over et kjæledyr som har dødd, er ikke alltid like enkel å formidle til andre.

- Vi trenger å bli tatt imot for snakke om og dele noe som er sårbart. En fornektet sorg kan lede til en komplisert sorg. Fornektelsen kan gjøre at man ikke blir tatt på alvor, men det er fortsatt ekte for den det gjelder. Vi er i stor grad avhengig av å bli møtt på sorgen vår for å leve den ut. Å sitte med en sorg man ikke kan snakke om, kan føre til at man isolerer seg, sier Hurlimann-Lindseth.

Den som sørger over et kjæledyr som har dødd, trenger ikke bli møtt slik man ønsker. Det kan være ulike årsaker til dette.

- Mange vet ikke hvordan det er å være glad i et dyr. Men de fleste vet hvordan det er å være glad i et menneske. Selv de som vet hvordan det er å være glad i dyr, føler ikke nødvendigvis stor sorg når det dør. Vi knytter oss forskjellig og sørger forskjellig, sier Hurlimann-Lindseth

- Men hvis et menneske dør, vil man som pårørende få oppmerksomhet og støtte fra utsiden uansett om sorgen er synlig. Den empatien er gitt: Man får blomster, det er begravelse og dødsannonse. Men når det gjelder dyr, er støtten man får mye mer avhengig av en selv og hvordan man formidler og uttrykker sorgen – siden det rituelle mangler, sier hun.

- Ta ordentlig farvel

- Hvordan kan man best takle sorgen når et kjæledyr dør?

- Mange må avlive kjæledyret sitt. Det oppleves som veldig vanskelig for mange. Selv om det er til dyrets beste, er det et valg eieren har tatt. Og da er det viktig å skape en trygg ramme, ta ordentlig farvel. Litt avhengig av hva man orker, kan man være med dyret helt til slutten så man ikke sitter igjen med en følelse av at man har forlatt dyret sitt. Det å få til en god avslutning vil være viktig, sier Hurlimann-Lindseth.

Videre mener hun det er best å snakke om sorgen til noen man vet kan forstå.

- Vi skal ikke undervurdere den støtten man får fra andre når man står i en sorg, det kan gjøre sorgen lettere. Men vi er avhengig av å bli tatt i mot på det vi formidler. Derfor er det lurt å snakke med noen andre som også var glad i det samme dyret, eller som skjønner hvordan det føles å miste et dyr. Dermed kan du unngå negative reaksjoner, det kan kan være sårende og vondt, sier hun.

- Det vil heller ikke være lett å få aksept for at man trenger å være borte fra jobben. Men en fastlege vil kunne sykemelde på det grunnlaget han eller hun opplever at pasienten står i Det er klart det er endel utfordringer i forbindelse med dette – det å rettferdiggjøre at man ikke fungerer slik man burde.

Hurlimann-Lindseth sier man må skape et rom å sørge i.

- Det er forskjellig hva man trenger i sorgprosessen, men mange har kanskje et bilde, et halsbånd eller noe fra dyret sitt de kan ta vare på. Samspillet med et dyr gir en rytme og rutine i hverdagen. Tomrommet kan derfor bli stort og kan gjøre dagene fattige. Det er ikke farlig å bli påminnet den som er borte, men kanskje må man endre på rutinene slik at man ikke stadig blir påminnet tapet. Det kan være mange smertefulle påminnere, sier hun.

Sorgen vet hva sorgen gjør

- Hvordan forklarer man denne sorgen til andre?

- Det er flere signaler som indikerer at et menneske er i sorg. Det ene er ordene som kommuniseres. Det er viktig at man snakker om dette, så folk blir klar over at det er et reelt tap for mange.

De nonverbale signalene er også et tegn på sorg. Det er et tegn på at man er i smerte, og utløser en reaksjon hos motparten, sier Hurlimann-Lindseth.
Likevel: vi mennesker er redd for å bli avvist.

- Så dette handler om hva den som sørger tør å legge opp til. Kanskje skal man ikke utsette seg for den opplevelsen det er å bli avvist , men heller søke støtte til de man vet kan gi det.

Hurlimann-Lindseth håper det kan bli mer samfunnsbevissthet rundt dette.

- Det er viktig at flere forstår at sorg er så mangt.

Hun mener helsepersonell må ha en ydmyk tilnærming til alle reaksjoner, det viktigste er å få anerkjennelse for det man opplever.

- Sorgen vet hva sorgen gjør, den virker i oss som den skal. Det er først når den blir hindret eller fornektet, at vi kan begynne å kludre med den, at den naturlige prosessen stopper opp. Derfor er det viktig å understreke at alle sørger på sin måte, avslutter Hurlimann-Lindseth.