KvalitetssjekkSvenske forskere ved Gøteborgs universitet har gjennomført en studie på angst og trening. Forskerne har undersøkt om moderat og intensiv trening kan dempe symptomene på angst.
Studien, som blir beskrevet som en av de største i sitt slag som er utført på angst og trening, er publisert i tidsskriftet Journal of Affective Disorders.
- Det finnes mange studier om depresjon og fysisk aktivitet - og metaanalyser som gir evidens på at fysisk aktivitet bør være en del av behandlingen mot depresjon. Slik er det ikke med angst. Det finnes noen studier, men de er ikke store. Derfor ønsket vi å undersøke dette, sier Maria Åberg til NHI.no. Hun er dosent på Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet, spesialist i allmennmedisin og en av forfatterne bak studien.
Gode resultater
Forskerne inkluderte 286 pasienter med symptomer på angst i studien. Halvparten av deltagerne hadde levd med angst i minst ti år. Gjennomsnittsalderen var 39 år, og 70 prosent var kvinner.
Ved hjelp av loddtrekning, ble deltagerne inndelt i grupper: enten i en treningsgruppe med moderat intensitet eller i en treningsgruppe med høy intensitet. I tillegg var det en kontrollgruppe som fikk råd om fysisk aktivitet i tråd med myndighetene anbefalinger.
Resultatene viser at angstsymptomene til de som trente, ble betydelig lindret sammenlignet med kontrollgruppa. Det gjaldt selv når angsten var en kronisk tilstand.
- De som trente intensivt, hadde fire ganger så stor sjanse for forbedring av angstsymptomene sammenlignet med kontrollene. Også de som trente moderat, hadde en betydelig forbedring, sier Åberg.
- Det var ikke noen stor forskjell mellom moderat og intensiv trening selv om det var en statistisk signifikans for en dose-respons effekt.
Alle deltagerne meldte om høyt nivå av angst på det tidspunktet de ble inkludert i studien.
- Da de gikk ut av studien, etter tre måneder, meldte alle om lavere nivåer av angst og mindre symptomer, sier hun.
Kom sammen for trening
- Hva er årsaken til sammenhengen?
- Vi har tidligere sett på hjernen til rotter som løper. Det skjer mye i hjernen ved trening. Man gjenoppbygger celler og øker ulike typer av nevrokjemiske faktorer som påvirker hjernen. Det finnes mange mekanismer vi har registrert i dyreforsøk, som kan forklare dette, sier hun.
- Men mange av disse pasientene hadde hatt angst i over 10 år, mange var sykmeldte og rørte seg ikke til vanlig. Da deltagerne fikk komme sammen, ble de sett, møtte andre i en gruppe flere ganger i uka og fikk intensiv oppfølging av fysioterapeut, sier Åberg.
Deltagerne fikk bedre kondisjon og muskelstyrke, men den sosiale siden ved dette kan også være en forklaring, mener hun.
Alle deltagerne opplevde bedring
Å se på intensiteten på treninga var et viktig aspekt for forskerne.
- Vår hypotese var at intensiteten ville påvirke effekten. Vi vet at ved depresjon er det en positiv effekt ved lav intensitet på treninga, men angst er en annen sykdom, og vi trodde det skulle kreves høyere intensitet for å få en effekt. Jeg trodde det skulle være større forskjell på treningsgruppene, sier Åberg.
Men begge treningsgruppene opplevde altså markant forbedring, selv om den intensive gruppa kom best ut.
- Over halvparten av deltagerne hadde vært syke veldig lenge. Dette er en sårbar gruppe som har stått på medisiner i mange år og fått psykologhjelp. Det var veldig overraskende at denne gruppa ble så mye bedre etter bare 12 uker, sier Åberg.
Hun sier at alle vet at det er bra å røre seg.
- Men likevel er det mange som ikke kommer i gang på egen hånd. Pasienter kan trenge god hjelp, det trengs en strukturert behandling. Det kreves at dette organiseres på en god måte, og pasientene må motiveres. Selv om det kreves ressurser til dette, vil likevel trening som behandling være kostnadseffektivt, sier Åberg.
Treningsformen
Begge behandlingsgruppene trente 60 minutter tre ganger i uka under veiledning av fysioterapeut.
Øktene inneholdt både kondisjonstrening (aerobic) og styrketrening.
Intensiteten hos deltagerne i gruppa som trente på et moderat nivå, skulle være rundt 60 prosent av maksimal hjertefrekvens. Deltagerne i den mer intensive gruppa skulle oppnå 75 prosent av makspuls.
Intensiteten på aktiviteten ble vurdert ved hjelp av Borg-skalaen (som er en vurderingsskala for hvor anstrengende det er) og bekreftet med pulsmålere.
