Nyhetsartikkel

Å snakke med barn om døden

Døden er en del av livet, også for barn. Derfor er det viktig at vi ikke stenger barn ute fra dette vonde kapitlet, og at vi våger å undre oss sammen med dem.

Hopp til innhold

Før eller siden kommer de første tankene og spørsmålene om døden. Fire-åringen setter øynene i deg og vil vite. Kanskje kjenner du et mildt ubehag, redselen for å svare "galt" og for å tilføre barnet nye bekymringer. For hvordan svarer man best mulig på barns spørsmål om døden?

- Når du skal forklare små barn hva døden er, er det viktig å være konkret. Vi kan for eksempel si at når vi er død, så slutter vi å puste, og hjertet slutter å slå. Vi trenger ikke å spise, håret slutter å vokse og vi trenger ikke klippe det lenger. Vi kan heller ikke ha vondt lenger, sier Atle Dyregrov. Han er psykolog, spesialist i klinisk psykologi, og leder av Senter for Krisepsykologi i Bergen. Han har i en årrekke hjulpet både voksne og barn gjennom sorg og kriser.

Vær fleksibel og gi rom for samtale

Dersom barnet spør om hva som skjer etter at noen har dødd, er det viktig å gi litt rammer, men ikke være for bombastisk.

- Det kommer litt an på hva man selv tror. Vi har ulike religiøse overbevisninger, men det er fint å gi litt fleksibilitet. Å si at vi tror sånn og sånn, men andre tror kanskje noe annet. Får du vanskelige spørsmål, så kan du si at du trenger litt tid til å tenke på det. Du kan og spørre dem om hvorfor de stiller dette spørsmålet. Er du litt fleksibel i svaret, så gir du rom for en samtale. Det kan være sunt å få undre seg litt sammen med en voksen. Om du synes at barnet stiller dumme spørsmål, så er det fordi de ikke har noen erfaring med døden fra før av. De vet ikke. Om vi stenger barna ute fra samtaler og informasjon om døden når de er små, så stenger vi dem ute fra en viktig del av livet, sier Dyregrov.

Ettersom barn har vanskelig for å forstå metaforer, bør man ikke sammenligne det å dø med å sove, ved for eksempel å si at et menneske "bare sovnet inn".

- Noen barn kan bli veldig redde for å la foreldre eller søsken sove, fordi de tror de kan dø da. Det er viktig å gjøre det klart for et barn som har sett et dødt menneske, at selv om det ser ut som om det sover, så sover det ikke, sier Dyregrov.

Atle Dyregrov er leder av Senter for Krisepsykologi i Bergen.
Atle Dyregrov er leder av Senter for Krisepsykologi i Bergen.