Barnehage hjelper når mor er deprimert

Dette ifølge en studie som ble publisert i Pediatrics i juli 2011¹.

Depresjon hos mor i barnets tidlige leveår har blitt knyttet opp mot høyere forekomst av adferdsproblemer i fem års-alderen. Forskerne bak denne australske studien fant at en halv dag i barnehagen hver uke for barn i to-års alder endret denne effekten.

Økte sjanser for adferdsproblemer

Data ble hentet inn fra 438 mødre og deres barn. Det ble tatt høyde for andre faktorer som kan virke inn på oppførselen. Slike faktorer omfatter kjønn, mors alder, mors utdannelse, antall søsken, rekkefølgen i søskenflokken, og endringer i mors partnerstatus.

Av de 438 småbarnsmødrene (barn i alderen 2 til 3 1/2 år) var 69 prosent uten symptomer på depresjon. 20 prosent hadde sporadiske symptomer på depresjon, og 11 prosent hadde tilbakevendende symptomer.

Ved 5-års alderen hadde 6 prosent av barna eksternalisering av adferd. Eksternaliserte forstyrrelser innebærer forstyrrelser rundt oppmerksomhet, og kan innebære hyperaktivitet, impulsivitet, antisosial adferd og adferdsproblemer. 8 prosent hadde internaliserte forstyrrelser. Dette kan for eksempel være nedtrykthet, angst, selvmordsrisiko og spiseforstyrrelser. 6 prosent hadde tegn på både eksternalisering og internalisering.

Tilbakevendende depresjon hos mor i perioden hvor barna var i 2-3 års-alderen var markert forbundet med eksternalisering, internalisering eller en kombinasjon av disse to hos barnet i fem årsalderen. Risikoen for eksternaliserte forstyrrelser hos barn av mødre med gjentatte depresjoner var mer enn dobbelt så stor (OR:2.45), og for internaliserte forstyrrelser var risikoen nær firedoblet (OR:3.79). Det samme gjaldt også de som hadde en kobinasjon av disse to (OR: 3.79). Alle risikoene er basert på sammenlikninger med mødre som ikke var deprimerte.

Sporadiske symptomer påvirket ikke barna

Sporadiske symptomer på depresjon hos mor da barnet var i 2-3 1/2 års-alder hadde ingen vesentlig påvirkning på senere utvikling av adferdsproblemer.

Barnepass som hadde en gunstig innvirkning på barn av deprimerte mødre ble karakterisert som en formell barnepass. I denne studien innebar det barnehage, familiebarnehage og dagmamma.

Depresjon er en av de vanligste årsakene til uførhet på verdensbasis. Forekomsten blant kvinner som har fått diagnosen mens de er i kjønnsmoden alder er anslått å være mellom 8 og 10 prosent. Fødselsdepresjon rammer ca. 1 av 7 mødre i Australia i barnets første leveår, skriver forfatterne. Dette har uønskede konsekvenser for mors helse, men også for utvikling av barnets kognitive ferdigheter, språk og emosjonelle utvikling.

Nøyaktig hvor stor andel av småbarnsmødre som rammes av depresjon er usikkert.

Enkelt tiltak

Forfatterene konkluderer med at en beskjeden mengde formell barnepass for småbarn med deprimerte mødre er et enkelt tiltak som kan hjelpe de mødrene og barna som blir rammet av dette. Dette kan gi varige fordeler for barnets følelser og adferd i en periode av livet hvor en stor begivenhet finner sted - de skal begynne på skolen.