KvalitetssjekkHvordan kan du lære å beherske sinnet ditt? Hva kan du som konsument gjøre for å unngå uønsket innflytelse fra reklame? Hvordan kan du innrette arbeidsplassen din slik at du kan maksimere både prestasjon og velvære?
Å styre følelsene sine er ikke alltid like lett, men ifølge psykologiprofessor Rolf Reber (bildet) ved universitetet i Oslo er det mulig å lære seg det. Han har utviklet teorier om dette som er beskrevet i boken "Critical feeling. How to use feelings strategically" som kom ut i 2016.
- I hverdagen handler vi ofte impulsivt, og det kan fort skje noe upassende. Det beste da er å kultivere og øve oss, slik at vi kan være spontane på en riktig måte. Hvis noe ergrer oss, kan vi øve oss på ikke å blir sinte med en gang når noe går feil, forklarer Reber til NHI.no.
Kritisk følelse er et nytt begrep. Reber forteller at kritisk følelse kan ha likhetstrekk med kritisk tenkning, men det er forskjeller:
- Kritisk følelse handler om å bruke følelsene sine strategisk. Følelsene skal tas på alvor. I kritisk tenkning skjer gjerne det motsatte: følelsene undertrykkes.
Kritisk følelse er altså nyttig når man skal regulere følelsene sine. Selvregulering regnes blant fagfolk som nøkkelen til å få kontroll på følelseslivet og leve et balansert liv.
Øvelse gjør mester
Men hvordan? Vi må ta et steg tilbake:
Hva kan vi gjøre for å bli kvitt uberettiget frykt eller sinne? Hvordan kan vi takle kronisk sykdom? Hva holder kjærligheten i live? Hvordan kan du på best mulig måte ha en relasjon til andre? Dette er spørsmål som har med kritisk følelse å gjøre. Målet er å opprettholde ønskede følelser og endre uønskede følelser.
Så hvordan kan vi lære oss å bruke følelsene på best mulig måte slik at livskvaliteten kan bli bedre?
- Det går an trene seg opp til dette, ifølge Reber.
Her er strategier på dette, som Reber også presenterer i bloggen sin:
https://www.psychologytoday.com/blog/critical-feeling
1. Ta en timeout.
Hvis foreldre må roe ned barna når de er sinte eller slår seg vrang, kan det være lurt å ta en timeout. En slik timeout vil avbryte det som skjer, og roe ned følelsene som forårsaker det hele. Virkningen av en timeout passer godt med den empiriske observasjonen om at opphisselse på grunn av en hendelse avtar over tid. Selv om det er lite forskning på timeouts, synes det å være et godt alternativ som en første reaksjon på sinne.
2. Stopp og tenk.
Ideen om å stoppe og tenke er som følger: når du kjenner det kommer "dårlige" følelser, prøv å avbryte den spontane handlingen og forsøk heller å tenke over situasjonen og analyser det som skjer. Mange programmer mot aggresjon bygger på ideen om å avbryte den impulsive handlingen og tenke seg om først.
3. Revurdering.
Folk blir ofte sinte fordi de misforstår et annet menneskes intensjoner. Kanskje skjønner de senere at det var en misforståelse. For eksempel: Du bli irritert fordi noen dulter borti deg på bussen, men skjønner senere at det ikke var med hensikt. Det går an å erstatte frykt for å mislykkes ved å se på situasjonen som en utfordring der det ikke er en skam å mislykkes. Depressive tanker kan forsvinne hvis du forsøker å se det hele i et klarere lys. Med andre ord: ulike tolkninger av hendelser fører til forskjellige følelser. Å vurdere situasjonen på en ny måte, betyr ikke at du undertrykker negative følelser, men erstatter dem med ulike, mer positive følelser.
4. Meta-bevissthet
Dette handler om å ikke bare være klar over hva man tror, men AT man tror. For eksempel: en depressiv pasient tror hun er verdiløs, hun er klar over denne tanken og hun tror på den. Hun er kanskje ikke i stand til å tenke at dette kun er noe hun tror, og ikke nødvendigvis en realitet. Meta-bevissthet fungerer litt på samme måte som med ”Stopp og tenkt”: den stopper impulsive tanker.
Men med meta-bevissthet er målet å reflektere over innholdet i våre tanker og følelser – og vi skal se en tanke som kun en tanke – og ikke legge mer i det enn akkurat det. Reber mener det er et potensial i meta-bevissthet for ulike bruksområder, for eksempel å løse mellommenneskelige konflikter: ved å bli klar over at du tenker om en person på en negativ måte.
Eller når du skal takle negative følelser som forlegenhet, misunnelse eller intens sorg.
Han mener også det er interessant å se på rollen meta-bevisstheten har når det gjelder fristelser: Å ha lyst på sjokolade kan anses som fakta, eller det kan ses på som kun en tanke. Dette kan bidra til å distansere oss fra å spise noe søtt eller usunt.
