Intervju

Helsegevinsten av en god klem

I en pandemi skal klemming unngås, men hva kan en god klem gjøre med helsa vår? Og hva skjer når vi ikke kan få en? Psykolog Elke Rønningen sier at klemmen er svært viktig, men har tips til hva som til en viss grad kan erstatte den.

Blir du mindre stresset og mer rolig av å få en lang og god klem?

Under pandemien skal vi holde sosial avstand, ikke klemme eller holde hender. Hva gjør det med helsa vår?

Frigir oksytocin

- En lang og god klem gjør at kroppen slapper av, sier psykolog og foredragsholder Elke Rønningen.

Hun forteller at når vi får denne klemmen, frigir kroppen et signalstoff - oksytocin.

- Det er dette hormonet som gjør av vi knytter oss til hverandre, får tillit og kjenner oss ivaretatt. Angst og uro dempes, og denne tryggheten trenger vi, sier hun.

Rønningen presiserer at det er den lange klemmen som gjelder om kroppen skal produsere oksytocin.

- Vi vet at vi trenger kroppskontakt, det gagner vår overlevelse. Barn som ikke får denne kroppsvarmen og nærheten, kan slite med det senere, sier hun.
Rønningen tror det kan være direkte negativt for vår helse om vi permanent slutter å gi hverandre en klem.

Elke Rønningen (2).jpg
Elke Rønningen er psykolog og foredragsholder.

Den enes brød den andres død

Distanseringen kan gjøre folk usikre. Smittefrykten har ført til at mange holder stor avstand til andre og nærmest hopper inn i buskene når de møter folk.

- Vi mennesker vokser på relasjoner til andre, og vi lager oss slutninger om oss selv basert på hvordan omverdenen reagerer på oss. Hvis omverdenen reagerer med avstand, kan vi tro det er noe feil med oss. Det kan føre til at man ikke føler seg akseptert av andre.

- Jeg er bekymret for klemmene som ikke gis. Alle trenger nærhet og omsorg og trenger å vite at noen bryr seg - og vi trenger å kjenne dette på kroppen, sier Rønningen.

Samtidig sier hun at dette er todelt: For noen vil det være godt å slippe kravet til kroppskontakt.

- Noen liker ikke å klemme andre, kanskje har de dårlige erfaringer eller synes det er ubehagelig med så mye kroppslig nærhet. De som sliter med sosial angst, er kanskje også glade for at den sosiale normen med at å gi hånda eller gi en klem er borte for en stund.

Øk blikk-kontakten

Men selv om klemming frarådes under en pandemi, er det likevel noe vi kan gjøre, mener Rønningen.

- Når klemmen faller bort, kan man heller gi blikk-kontakt. Fortell den du møter at det er fint å se vedkommende. Vi kan bruke øynene og blikket og se hverandre og sette ord på følelser, det er egentlig den eneste erstatningen vi har.

- Kan det kompensere for klemmen?

- Ja, det kan det til en viss grad. Hvis vi tenker tilknytning, vil det være å signalisere til mottakeren at «jeg ser deg - jeg er her for deg. Jeg skjønner deg.» Det er dette som er tilknytning. Når du føler deg sett og forstått, føler du deg akseptert og du slapper av. Du føler deg godtatt - og som en del av flokken. Det sikrer overlevelse, det er helt basale behov.

Rønningen trekker paralleller til «still face»-eksperimentet – som er kjent innen utviklingspsykologi. Dette handler om amerikanske forskere som på midten av 1970-tallet beskriver et fenomen der spedbarn prøver å få kontakt med sin mor. Moren på sin side gir ikke øyekontakt slik at barnet ikke lykkes med å få kontakt. Spedbarnet blir mer og mer fortvilet, opprørt og gråter. Eksperimentet viser vårt sosiale grunnbehov om å bli møtt og bekreftet av andre.

Forskning om klemming

En god klem kan gi flere helsefordeler både på lang og kort sikt, ifølge det britiske helsenettstedet Patient.info.

Helsenettstedet påpeker på lik linje med Rønningen at en klem kan føre til økt produksjon av hormonet oksytocin – også kalt "kjærlighetshormonet".
Forskere har funnet ut at dette hormonet kan redusere både blodtrykket og stresshormonet noradrenalin.

En studie fra University of North Carolina publisert i Biological Psychology1 undersøkte hvordan en klem påvirket 59 kvinnelige deltagere. Forskerne undersøkte hvor ofte kvinnene fikk en klem og målte nivåer av oksytocin og blodtrykk. Studien viser at en klem førte ofte til at kvinnene fikk lavere blodtrykk og høyere nivåer av oksytocin.

Klem og små barn

Det er gjort mange undersøkelser for å se hva en klem og kroppskontakt har å bety for helsa vår.

Japanske forskere har funnet ut at når spedbarn får en klem, roer hjertet seg. Denne studien er publisert i tidsskiftet iScience2 i 2021. Et av målene bak forskningen var å finne ut om er klem virker beroligende på små barn.

Les mer om denne studien her

Resultatene viste at spedbarn så små som fire måneder fikk roligere hjertefrekvens da de fikk en klem av en av foreldrene. Hvis klemmen ble gitt av en fremmed, hadde det ikke tilsvarende effekt på hjertet.

En annen studie publisert i PLOS ONE3 viser mye det samme som den japanske: spedbarn som får mye nærkontakt fra sine omsorgspersoner, blir mindre stresset og viser lavere nivåer av angst.

Klem mot dødsangst

En god klem eller berøring kan også redusere dødsangst, viser en studie publisert i Psychological Science i 2013, et tidsskrift i the Association for Psychological Science. I denne studien konkluderer forskerne med at berøring kan redusere dødsangst, skape trygghet og lindre «eksistensiell frykt» blant mennesker med lav selvtillit.

Forskerne bak denne studien sier i en nyhetsmelding at de eksistensielle fordelene med berøring kan være begrenset av ulike faktorer - for eksempel hvem eller hva som gir berøringen. Men de mener at berøring kan være et nyttig supplement til mer tradisjonelle kognitiv-baserte terapier for å behandle lav selvtillit og depresjon og angst.

 

Kilder

Referanser

  1. Light K Grewen K, Amico J. More frequent partner hugs and higher oxytocin levels are linked to lower blood pressure and heart rate in premenopausal women. Biol Psychol 2005. doi:10.1016/j.biopsycho.2004.11.002 DOI
  2. Yoshida S, Kawahara Y, et.al.. Infants Show Physiological Responses Specific to Parental Hugs.. iScience 2020. doi:doi:https://doi.org/10.1016/j.isci.2020.100996
  3. Sharp H, Pickles A, et.al. Frequency of Infant Stroking Reported by Mothers Moderates the Effect of Prenatal Depression on Infant Behavioural and Physiological Outcomes. . doi:https://doi.org/10.1371/journal.pone.0045446