Hest som terapi

Dyreassistert terapi er tenkt å overvinne noen av begrensningene i tradisjonell terapi, ettersom man ikke er avhengig av samtale alene som et verktøy til endring. I Norge tilbys hesteassistert terapi blant annet av Oslo Universitetssykehus. Der består behandlingsteamet av en psykologspesialist, en spesialutdannet sosionom og en sykepleier. Terapien tilbys der til personer med rus/avhengighetsvansker og/eller psykisk lidelse.  I terapien jobbes det med seks tema: stabilisering, selvhevdelse, følelsesregulering, beskyttelsesreaksjoner, utforskning, mestring og identitet, skriver de.

Hesteassistert terapi foregår fra bakken og er med andre ord ikke det samme som terapiridning. Det er kontakten og samspillet mellom menneske og hest som er sentralt.

Les også: Bort fra rusen - inn på tunet

Speiler våre følelser

Ettersom hester er byttedyr og flokkdyr, er de veldig fokuserte på omgivelsene og på kroppsspråk. Derfor blir de gjerne forvirret og opphisset når det er uoverensstemmelse mellom verbale signaler og kroppspråk. Når mennesker utviser slik atferd, reagerer hester på dette og speiler personens indre følelsesmessige tilstand, uavhengig av ytre uttrykk. Når en hest reagerer på en følelse, nøler den ikke med å gi uttrykk for det. Slik kan interaksjoner med hester gjøre det lettere for folk å komme i kontakt med egne følelser, ifølge en artikkel som ble publisert i Journal of Counseling and Professional Psychology i 2013.

Ifølge Equine Assisted Growth and Learning Association blir psykoterapi med bruk av hest (Equine-assisted psychotherapy) brukt til å behandle adferdsproblemer som ADD, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, overgrepsproblematikk, depresjon, angst, problemer i forholdet til andre og kommunikasjonsbehov.

I en artikkel som ble publisert på nettsidene til BBC News i slutten av mars 2012¹, beskrives det hvordan enkelte ungdommer med adferdsproblemer får hesteassistert terapi i et forsøk på å styrke deres selvtillit og selvbilde. Barna blir oppfordret til å kommunisere med og knytte seg til hestene, og lære seg hvordan oppførselen deres påvirker dyrene.

- Det handler først og fremst om hvordan kroppen, stemmen og til og med måten du puster på, kan påvirke et annet levende vesen, sier prosjektleder Lindsey Mitchell, og fortsetter: - Det er veldig nyttig for barn med adferdsproblemer å se en umiddelbar reaksjon på oppførselen sin, slik at de kan forandre den. Når de jobber med hester, må de være veldig forsiktige med hva de gjør, ellers vil ikke hesten komme bort til dem, sier hun.

Les også vårt intervju med Sol Viksjø som fikk hesteassistert terapi ved Gaustad sykehus:

- Det har reddet livet mitt

Raskt effekt hos de yngste

Ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Health & Social Care in the Community i mai 2007², er psykoterapi med bruk av hest en spesialisert form for psykoterapi, der hesten blir brukt som et terapeutisk verktøy. Denne modellen er utformet for å styrke selvfølelse og selvbilde, bedre kommunikasjon og samspill med andre mennesker, bli flinkere til å sette grenser, og fremme gruppesamhold.

Barn som opplever vold i familien, har høyere risiko for adferdsproblemer og psykiske sykdommer som angst, sinne, depresjon og selvmordstanker, tilbaketrekking, lav selvtillit og ADHD. Denne studien undersøkte effekten av psykoterapi med bruk av hest hos barn som var henvist til psykoterapi for ulike adferdsproblemer og psykiske problemer i perioden juni 2003 til januar 2005. Totalt var det 63 barn som fikk i gjennomsnitt 19 behandlingstimer med denne typen psykoterapi.

Resultatet på the Childrens Global Assessment of Functioning (GAF) Scale ble fastslått før og etter behandling. Gjennomsnittlig resultat før behandling var 54, og etter behandling 62. Alle barna forbedret sine GAF-resultater, og det var en tydelig sammenheng mellom forbedring i GAF-resultat og antall behandlingstimer. De største forbedringene fant de hos de yngste barna. Barn i gruppen som hadde vært utsatt for misbruk og omsorgssvikt, hadde større forbedring, enn de som ikke hadde vært utsatt for slike belastninger. Forfatterne skriver at studien har vist at særlig yngre barn raskt får effekt av psykoterapi med bruk av hest som verktøy, men at det gjenstår å se hvordan langtidseffekten er.

Bruker barnets tolkning av hestens oppførsel

Det er flere unike fordeler med å bruke et stort og følsomt dyr i den terapeutiske prosessen.

Ifølge PsychCentral fungerer slik terapi ved at terapeuten for eksempel bruker pasientens reaksjoner på hestens oppførsel til å forstå hvordan de samhandler med andre mennesker, og at dette kan hjelpe dem å bli mer selvbevisste. En terapeut som bruker kognitiv terapi, kan for eksempel bruke pasientens tolkning av hestens oppførsel og reaksjoner til å identifisere og endre negative tankemønstre.

Flere studier har vist at det å ha et kjæledyr kan være bra for både den psykiske og den fysiske helsen. Det kan du lese mer om her.

Våger å knytte seg til hestene

Dyrene bryr seg ikke om hvordan du ser ut, og barna våger å knytte seg til noen uten å risikere kritikk eller avvisning. Mange barn og unge i målgruppen har opplevd traumer som kan gjøre det vanskelig for dem å stole på andre og føle seg trygge. Det kan føre til at de er motvillige til å åpne seg for en terapeut og si hva de føler, eller de er kanskje ikke så flinke til å uttrykke seg. Å holde på med hestene kan føre til at de føler seg mer komfortable og trygge sammen med terapeuten.

Få gode studier på behandlingsmetoden

Hesteassistert terapi blir praktisert i en rekke land, men forskning på feltet er fortsatt på et tidlig stadie. I flere av studiene om hesteassistert terapi poengteres det at det er behov for flere studier.

Ann-Kern Godal forsket på hesteassistert terapi, og fortalte i dette intervjuet både om hvordan forskningen deres ble utført, og hvorfor det er vanskelig å forske på denne type terapi.

I analysen Kern-Godal ledet, som som ble publisert i 2015, fant forfatterne at personer som fulgte rusbehandlingsopplegg gjennom Stallen på Gaustad, hadde 8,4 ganger så høy sannsynlighet for å fullføre behandlingen, som de som fikk vanlig rusbehandling.

De fleste som bruker psykoterapi der hesten er en del av behandlingsopplegget, ser på det som en nyttig komplementær behandling. Det er altså ikke en en erstatning for eventuell annen nødvendig behandling.

Norske forskere har også sett nærmere på effekten av hesteterapi ved spiseforstyrrelser og funnet at slik terapi kan hjelpe. Funnene ble publisert i en vitenskaplig artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2012. På norsk kalles denne metoden "Hesteassistert relasjonsterapi" (HART).