Nyhetsartikkel

Hva er et krisesenter?

Opplever du vold i nære relasjoner? Eller trenger du noen å snakke med? - Alle som føler de har behov, skal kunne benytte seg av krisesenteret - kvinner, foreldre med barn og menn. Dette er et lavterskeltilbud, sier daglig leder ved Krisesenteret i Nord-Trøndelag, Inger Lise Svendgård.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Et trivelig hus i et boligområde på Verdal: Krisesenteret i Nord-Trøndelag står åpent for den som trenger det. Og det er ikke alltid fysiske voldshendelser som er bakteppe når folk tar kontakt.

- Det er ofte dette folk tenker - det kan være vanskelig å definere seg som en bruker av et krisesenter, sier daglig leder ved Krisesenteret i Nord-Trøndelag, Inger Lise Svendgård.

- Dette er et lavtelskertilbud. Du skal alltid kunne komme hit for å få hjelp - uten henvisning og når som helst på døgnet, sier hun.

 

Hva er et krisesenter_.jpg
Noen trenger råd, veiledning og samtaler, mens andre trenger beskyttelse og et sted å bo. Alle foto: Ole Alexander Kirknes

Vold i nære relasjoner

Ofte er det mennesker som opplever vold i nære relasjoner som søker hjelp. Det kan handle om vold fra partner eller fra slektninger. Eldre mennesker kan oppleve vold fra egne barn. Senteret hjelper også mennesker utsatt for tvangsgifting, kjønnslemlestelse eller menneskehandel - særlig knyttet til prostitusjon.

- Det handler ikke bare om fysiske overgrep, men også psykisk vold, sjalusi, kontrollering og trusler. Opplever du noe av dette, er det god nok grunn til å kontakte et krisesenter, sier Svendgård.

- Vi opplever dessverre at noen venter altfor lenge før de tar kontakt og at de da kan ha levd i vanskelige livssituasjoner i flere år. Det er ofte lettere å ta tak i problemet om det ikke har vart så lenge, sier hun.

Krisesenter.jpg
Barn skal bli sett på som en selvstendig bruker av krisesenteret.

Svært ulike behov for hjelp

Et krisesenter kan hjelpe på mange ulike måter. Noen ønsker råd og veiledning på telefon, andre kommer til senteret for samtale. De ansatte på krisesenteret kan veilede videre alt etter behov - kanskje trenger den utsatte kontakt med politi, advokat, psykolog eller lege. Kanskje har vedkommende økonomiske utfordringer eller trenger hjelp til å skaffe seg ny bolig. Hvis brukerne ikke har kontaktet krisesenteret selv, er det gjerne slekt, venner eller annet hjelpeapparat som har tatt kontakt.

- Vi hjelper til på veien videre. Det er mange veier til målet, sier Svendgård.

I andre tilfeller trenger den utsatte beskyttelse og et sted å bo.

På krisesenteret kan man oppholde seg og bo til situasjonen endrer seg, eller man finner en løsning.

Krisesentret har altså både beboere og dagbrukere. Dagbrukere har ikke behov for et botilbud, men de ønsker kanskje samtale, hjelp, veiledning og formidling av kontakt til hjelpeapparatet. Mens beboeren har kortere eller lengre opphold ved senteret. 

- Vi kartlegger hver enkelt situasjon, og behovet for hjelp er svært ulikt, sier Svendgård.

I tillegg til å være et oppholdssted i en midlertidig, akutt fase, er også forebygging av ny vold, og hjelp i en ny livssituasjon sentralt.

Avviser ingen

- Det kan til tider være helt fullt på krisesenteret. Men vi sier aldri nei til noen. Vi finner en løsning, sier Svendgård.

- Opplevelsen av situasjonen er det bare brukerne som kan kjenne på. Jeg kan ikke fortelle brukere at dette ikke er så ille - du kan komme tilbake i morgen.

For de som oppholder seg på krisesenteret, fungerer huset som et bofellesskap. De fleste sentrene i landet er som et vanlig bolighus.

- Vi har tro på at de fysiske rammene også er viktige for brukeren - et trivelig sted og godt miljøarbeid - dette tror vi har veldig mye å bety for helingsprosessen for de som bor her. I tillegg til at de skal få trygghet, sier Svendgård.

I samhandling med brukeren, benyttes det ofte ulike stabiliseringsteknikker. Målet med dette er å hjelpe brukeren til å regulere og sortere følelser og erfaringer og styrke seg selv. Stabilisering innebærer at brukeren får hjelp til å håndtere tilstander som å være urolig, rastløs eller overdreven tilbaketrukken og nummen. Tanken er at krisesenteret skal gi et tilbud både praktisk og emosjonelt - bidra med noe utover det å være et trygt oppholdssted i en akutt og midlertidig fase.

Krisesenter.jpg
Inger Lise Svendgård ved Krisesenteret i Nord-Trøndelag sier hun blir slått av hvor sterke og tøffe brukere de har.

Bofellesskap

Å bo flere sammen som ikke kjenner hverandre, går stort sett greit, forteller Svendgård.

- Folk finner hverandre. Noen vil snakke om det som har skjedd, noen vil ikke det. Vi som jobber på senteret, jobber for å få til en så positiv hverdag som mulig. Noen er langt nede når de kommer hit. Vi prøver å bygge dem opp ved å gjøre positive ting. Mange tror at vi som jobber her har en vond og vanskelig jobb. Men slik tenker ikke jeg. Jeg blir heller slått av hvor sterke og tøffe brukere vi har, sier hun.

Hvis foreldre kommer med barn, kan man legge til rette for barnehage og skole i en kortere periode. Er avstanden lang, kan barn skifte skole for en stund.

- Men det er ikke en god løsning for alle, og man kan også ha litt undervisning her på senteret. større barn og ungdommer kan ha problemer med å slå seg til ro på et krisesenter, så det er viktig at situasjonen håndteres raskt, sier hun.

I Krisesenterloven er tilrettelegging for barn på krisesenter nevnt spesielt. Barnet skal bli sett på som en selvstendig bruker av krisesenteret. 

Sikkerhet på senteret

Enkelte oppsøker krisesenteret for å være trygge. Men hvor trygt er det egentlig der?

- Huset er sikret etter lover og regler. Sikringstiltakene handler om kameraovervåking, alarmer, sikrede vindu og dører. Vi vurderer sikkerheten til den enkelte, og vi har klare husregler, sier Svendgård.

Krisesenterets egen statistikk fra 2015 viser at 11 prosent av beboerne dro tilbake til voldsutøver etter oppholdet på krisesenteret. Dette er et tall som stadig har gått nedover, og er ifølge Svendgård et tegn på at stadig flere brukere får rett hjelp til å komme seg videre til et liv uten vold og overgrep.

Statistikken viser også at 42 prosent av beboerne var i aldersgruppen 30-39 år. I 90 prosent av tilfellene var voldsutøvere nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Og 55 prosent av voldsutøverne var etnisk norske. Av brukerne rapporterte 32 prosent om fysisk vold, mens nesten 80 prosent rapporterte om psykisk vold. Også mange opplevde trusler.