Verdens lykkerapport for 2022 - eller World Happiness Report (WHR)1 - er nylig utgitt.
Dette er en verdensomspennende undersøkelse som viser hvordan befolkningen i alle verdens land tenker om egen lykke og tilfredshet.
I år som i fjor er det Finland og Sverige som er øverst på statistikken over hvor lykkelige innbyggerne er. Norge faller på denne på lista - men er fremdeles et av de landene med den mest fornøyde befolkningen.
Det som er felles for hele verden, er at stress og bekymringer har økt de siste 10 årene.

Norge faller på lista
WHR har vært utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012.
146 land er inkludert - her blir livskvaliteten til innbyggerne vurdert og rangert.
Vi finner Finland øverst på denne listen. Danmark og Island er på plass to og tre. Zimbabwe, Libanon og Afghanistan ligger nederst. Norge ligger på 8.plass og er det eneste landet i Norden som har falt på denne skalaen.
I fjor lå Norge på 6. plass, i 2017 lå vi på 1. plass.
FHI omtaler WHR sin rapport og andre norske tilsvarende målinger i artikkelen: Lykken satt på prøve: Verdens lykkerapport 2022 viser økt stress og bekymring og en pandemi av generøsitet2.
De skriver at selv om tilfredsheten i Norge er relativ stabil og høy, er det "enkelte tegn til at den subjektive livskvaliteten i Norge har falt noe de senere årene, i alle fall sammenlignet med land som vi vanligvis sammenligner oss med".
Men kunnskapen om årsakene til at livskvaliteten faller, er ikke stor. Ifølge Norsk Monitor-undersøkelse kan det tyde på at det er en sammenheng mellom det å kjenne på lav livstilfredshet og lavere fremtidsoptimisme - altså bekymring rundt økonomi, arbeidsliv og bærekraft. Dette gjelder særlig blant de unge under 40 år.
Det er også verdt å merke seg at den sosiale ulikheten i Norge har vokst, det er flere barn som vokser opp i fattigdom og flere har "vedvarende lavinntekt". Men om dette er årsaken til at Norge har sunket på lykke-lista, vites ikke.

Unge minst tilfredse
Ifølge FHI viser en annen helnorsk undersøkelse, Folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS), at det er den yngste befolkningen som forteller om den laveste livskvaliteten. Mange unge forteller om at de er lite fornøyde med livet, opplever lite mening eller er mye ensomme, engstelige eller nedfor.
Men i aldersgruppa 65 til 74 år er situasjonen en annen. Disse er i snitt svært fornøyde med livet. Dette flater ut etterhvert og synker igjen blant de aller eldste.
Tall fra Ungdata-undersøkelsene viser også en negativ trend og at nedgang i fremtidsoptimisme og økning i depressive symptomer. Dette er forsterket av Covid-19 pandemien. Samtidig er det også tegn til at pandemien førte oss noe sammen og gjorde oss mer generøse.
FHI skriver at man så en tendens til økt sosial støtte og prososialitet, blant annet under den første nedstengningen i mars 2020 i Norge. "Katastrofemedfølelse er vanlig i alle typer kriser og er av stor betydning for livskvalitet og motstandsdyktighet, både for giver og mottaker", skrive de.
Kilder
Referanser
- WHR, World Happiness Report 2022 worldhappiness.report
- Ragnhild Bang Nes m.fl., Lykken satt på prøve: Verdens lykkerapport 2022 viser økt stress og bekymring og en pandemi av generøsitet, 2022 www.fhi.no