Nyhetsartikkel

Kan riktig tarmflora forebygge angst?

Når du har vondt i magen, sendes denne beskjeden til hjernen. Men visste du at slike beskjeder også kan sendes motsatt vei? I dagens forskning på irritabel tarm fokuseres det stadig mer på tarm-hjerne-aksen, og på hvilken innvirkning tarmbakterier kan ha på helsen.

Dersom du er stresset, deprimert eller sliter med angst, kan dette også forårsake mageproblemer. Det er det som er årsaken til at det kan være viktig å vurdere både fysiske og psykiske årsaker til mageplager.

Fordøyelsessystemet kontrolleres av det enteriske nervesystemet, et komplekst system med over 100 millioner nerver. Dette er sterkt påvirket av sentralnervesystemet (hjernen). De to systemene kommuniserer via nervebanene. Det er denne sammenhengen som gjør at du slutter å spise når du er mett, eller at du ikke har matlyst når du er nervøs, spent eller engstelig for noe.

Moderne forskning på irritabel tarm har fokusert på hvor viktig forholdet mellom hendelser som påvirker hjernen, er på funksjonen til tarmen via nettopp koblingen til det spesialiserte nervesystemet til fordøyelseskanalen - tarm-hjerne-aksen.

Den mest direkte kommunikasjonen mellom tarm og hjerne blir formidlet av vagusnerven. Denne nerven fungerer som en viktig ledningsvei for overføring av signaler som kommer fra tynntarmen og tykktarmen. Vagusnerven kan også bli aktivert av tarmmikrober, som kan påvirke hjerne og atferd.

Endringer i tarm-hjerne-aksen kan påvirkes av kosthold, livsstil, gener og anatomi. I lys av dette blir bakteriefloraen i tarmen i økende grad sett på som en viktig regulator av sentralnervesystemet.

Stress påvirker bevegelser i tarmen

Følelsesmessige og psykososiale faktorer spiller en rolle ved sykdommer i fordøyelseskanalen, men det betyr ikke at slike sykdommer er innbilte. Psykologiske faktorer påvirker fysiologien i fordøyelseskanalen og reguleringen av symptomer. Stress kan påvirke bevegelser og sammentrekninger i tarmen, føre til betennelser, eller gjøre deg mer utsatt for infeksjoner. Studier har også vist at spenningsnivået i tarmveggen, og hastigheten på sammentrekninger i tarmveggens muskulatur, forandres når du utfører stressende oppgaver. Det er også vist at den elektriske aktiviteten i tarmveggen er forbundet med sterke følelser.

Hos de som har irritabel tarm, er det vist at smerte oppfattes ved et mye lavere nivå av oppblåsthet enn hos andre. Dette kalles en overfølsom tarm. Det er ikke helt klart hvordan stress, angst og irritabel tarm er relatert, men studier viser at disse har en tendens til å sameksistere. Det har blitt vist at personer som lider av irritabel tarm, har økt forekomst av psykologiske forstyrrelser og har blitt eksponert for mer psykologiske traumer enn resten av befolkningen. Man ser også at en gitt mengde stress har større negativ effekt på tarmbevegelighet og følelse hos disse, enn hos dem som ikke lider av irritabel tarm.

Omtrent 60 prosent av de som lider av irritabel tarm, oppfyller kriteriene for en eller flere psykiatriske diagnoser. Den vanligste er generalisert angst.

Tarmplager kan altså være årsak til eller et resultat av angst, stress og depresjon. Det er derfor det kan være vanskelig å behandle irritabel tarm, uten å vurdere om stress eller følelser spiller inn.

Neste side