Nyhetsartikkel

Mer følsom enn de fleste?

Blir du uvel av å være i et rom hvor et annet menneske er veldig sint - selv om dette ikke angår deg? Gråter du over avisreportasjer om triste hendelser, og lar dette plage deg i lang tid? Kanskje er du en høysensitiv person - ekstra følsom på alle områder.

Da blir du kanskje også lett rørt, sterkt beveget av å høre på vakker musikk, av kunst, og av vakre ting du finner i omgivelsene dine - som et uventet smil, frosne snøfnugg mot vindusruten, eller en vakker sommerfugl.

Først og fremst: Å være høysensitiv er ingen sykdom, det er et personlighetstrekk som finnes hos 15-20 prosent av oss, og det gjelder like mange kvinner og menn. Det er altså ikke noe nytt fenomen, men kanskje er det likevel noe mange ikke kjenner til eller er bevisste på.

Blir lett såret, og tar sjelden sjanser

Det er vist at svært mange kreative personer er høysensitive, oppfatter kulturelle strømninger lenge før det er åpenbart for folk flest, og de er istand til å ta inn over seg rikdommen i små ting, som mange ofte går glipp av. Andre kan være særlig følsomme overfor dyr, og hvordan de blir behandlet. Noen har lett for å bli såret og får stadig beskjed om at de må bli tøffere. De vurderer ofte risiko nøye, og de tar sjelden sjanser hvis det er knyttet mye risiko til det. Det er også typisk å gruble mye over konsekvenser - "Hva ville skje om alle gjorde akkurat det?"

Høysensitive mennesker har ofte et komplekst indre liv, og de trenger tid til å fordøye den konstante flommen av inntrykk. Det ser også ut til å være et personlighetstrekk som er der fra fødselen av. Mange høysensitive barn kan bli oppfattet som sjenerte eller tilbaketrukne, og som spedbarn er de gjerne mer skvetne, og blir lettere opphisset og fortvilet.

Trenger tid til å sortere

Et av de mest synlige trekkene ved en høysensitiv person, er at de er svært emosjonelle - noe som blant annet innebærer at man lett tar til tårene. De fornemmer og tar til seg humøret til andre i en slik grad at en opprørt person, selv en fremmed, kan føre til at de selv blir urolige eller føler seg beklemt. De er også mer oppmerksomme på det underliggende i en situasjon, enn de som ikke har dette trekket. I tillegg er man mer var for kløende stoff, høye lyder eller sterkt lys. For å fordøye alle inntrykkene som virker så sterkt, trenger de ofte mye tid for seg selv - for å sortere opplevelser og inntrykk.

Den ekstreme følsomheten til alle situasjoner, gjør høysensitive personer mer utsatte for angst og depresjoner. Det ser også ut som de oftere blir rammet av migrene, irritabel tarm, kronisk utmattelsessyndrom, allergi og fibromyalgi. Studier har funnet en sammenheng mellom nivå av selvopplevd belastning eller stress, graden av følsomhet for sanseinntrykk og fysiske symptomer. Resultatene tyder på at slik følsomhet er positivt knyttet til stressnivå og symptomer på dårlig helse.

Kreative, arbeidssomme og samvittighetsfulle

I et blogginnlegg i Bergens Tidende, skriver Trude Sletteland ved Impulssenteret i Bergen blant annet dette om tilstanden: "Man blir gjerne lettere både oppstemt og nedstemt, kan ha lettere for å få seg en psykisk knekk, eller bli handlingslammet. Men de er ikke dermed syke. De trenger bare redskap til å håndtere det."

Høysensitive mennesker er også kreative, nysgjerrige, arbeidsomme, ekstremt samvittighetsfulle og medfølende. De har ofte stor respekt for natur, musikk og kunst, er svært intuitive, og legger ofte merke til ting som andre ikke ser. For, som forfatterne av en artikkel fra Psychology Today skriver: Forskanset i trygge omgivelser, og beskyttet mot andres negativitet, kan de utvikle seg og blomstre.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Psychology Today, august 2011: Sense and Sensitivity, Andrea Bartz
  2. Benham G. The highly sensitive person: Stress and physical symptoms reports. Personality and Individual Differences 2006.
  3. Foreningen for høysensitive www.hsperson.no
  4. The Highly Sensitive Person In Love with Elaine Aron - MedicineNet.com www.medicinenet.com
  5. Det er positivt å være følsom - Trude Sletteland, Impulssenteret blogg.bt.no