Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Metakognitiv terapi (MCT) er en relativt ny psykologisk behandlingsform. I dette intervjuet forteller professor Hans M. Nordahl ved Institutt for psykisk helse ved NTNU om tanken bak MCT og hvordan behandlingen fungerer.
- I metakognitiv terapi ser vi på grunnleggende mekanismer om hvordan mennesker bearbeider og håndterer sine negative tanker. De senere årene er terapiformen blitt mye utprøvd og interessen rundt dette er stor. Vi ser at de fleste pasienter som har slitt med angst i mange år, blir friske etter åtte til ti sesjoner med MCT, sier Hans M. Nordahl.
I en studie som ble gjennomført ved NTNUs forskningsklinikk i 2018, har Nordahl og hans kolleger undersøkt MTC som behandlingsmetode mot generalisert angst og sammenlignet metoden med kognitiv adferdsterapi.
Artikkelen er publisert i British Journal of Psychiatry Open.
Denne studien viser at over 85 prosent av pasienter med generalisert angstlidelse ble friske, eller vesentlig bedre.
Tankene skal ikke kontrolleres
MTC er en metode som legger vekt på å bevisstgjøre pasienter på hvordan de forholder seg til tanker og følelser.
- Du skal ikke gjøre noe med de negative tankene og følelsene. Du trenger ikke å ta kontroll, men du skal lære deg å vurdere hvordan du vil forholde deg til dem, sier Nordahl.
Terapeuten ser på hvilke prosesser som er involvert når pasienten kjenner at han eller hun har det vanskelig.
- Det vi ser er at de kommer inn i overtenking: de bekymrer seg eller grubler på tap eller mestringssvikt. Derfor forsøker vi å hjelpe pasienten med å bli bevisst på mønsteret de går og tenker i. Og vi hjelper dem til å endre responsen til tankene ved at de tar et steg tilbake, observerer og lar tankene være. Gevinsten er at de gradvis slutter med kontroll og regulering av egne tanker og humør, sier Nordahl.
