Intervju

Metakognitiv terapi - mindre overtenking

Forskjell fra kognitiv terapi

- Hvordan skiller MTC seg fra kognitiv terapi?

- I kognitiv terapi vil man gjerne se på hva som er vanskelig: Hvis du tenker du er en dårlig person uten verdi, vil du være opptatt av å utforske tankene og innholdet av disse. Om dette er sant eller ikke, forteller Nordahl.

Med metakognitiv terapi vil man ikke se på innholdet i tankene. Men man er opptatt av hvor mye tid pasienten bruker på dette. Man vet ikke om hva som er sant eller ikke, men kan du redusere tiden du bruker på dette temaet?

Nordahl gir et kontrastbilde:

La oss si at en kreftpasient har overlevd behandling, men har en type kreft som kan komme tilbake. Pasienten er redd for dette, og det er en realitet. I kognitiv terapi vil man tilnærme seg på denne måten: du har overlevd kreften, det er fem prosent sjanse for at kreften skal komme tilbake, men likevel 95 prosent sjanse for at du holder deg frisk. Det kan være vanskelig for pasientene å tenke slik, for de følger realitetsprinsippet: det er fremdeles sannsynlig at de kan få tilbake kreften. Selv om den er lav, er det fremdeles en mulighet og de føler at de fortsatt er i en usikker situasjon.

- Metakognitiv terapi vil møte dette på en annen måte. Om kreften kommer tilbake er det ingen som vet, kanskje eller kanskje ikke. Det er utgangspunktet. Derfor ser vi mer pragmatisk på det: hvor hensiktsmessig er det å bruke mye tid på å gruble og bekymre seg over dette når man egentlig ikke vet?, sier Nordahl.

- Vi følger altså det pragmatiske prinsippet: vi vet ikke om det skjer, men er det hensiktsmessig for deg å bruke tid på å bekymre deg for noe du ikke kan gjøre noe med? Dette blir derfor en litt annen samtale om bekymringer for fremtiden. Vi diskuterer ikke sannsynlighet for å få kreften tilbake og du kan ikke tenke vekk kreft. Vi ser derfor på hvordan vi kan hjelpe pasientene med å vie oppmerksomheten på andre ting enn på bekymringer for kreft, fortsetter han. 

Forrige side Neste side