Intervju

Metakognitiv terapi - mindre overtenking

Observere tankene og la dem være

Pasienten skal altså ikke gå inn i egne tanker, men lære seg å kjenne dem igjen og lære seg passivt å observere disse tankene.
- For pasientene er klar over at de grubler for mye. Og de opplever at de ikke klarer å kontrollere grublingen. Bekymringer oppleves ustoppelige. Det er derfor dette heter metakognitiv terapi: man jobber med personens metaantagelser om å kontrollere tanker og bekymringer, sier Nordahl.

- Bekymringen er ikke et symptom, men en strategi det går an å regulere opp og ned, sier han.

- Men en bekymring kan jo være høyst reell?

- Jo, alle kan ha et reelt problem som gir bekymring. Men trenger man å kverne bekymringene, eller kan man se på dem for så å legge dem bort en stund og se på det igjen senere, spør Nordahl. 

Han forteller at dette er et problem som kalles perseverasjon. Det vil si at man kontinuerlig går og tenker på det som kan gå galt og hvordan løse det.

- Bekymringer oppleves av mange som problemløsning og forberedelse, men er egentlig et katastrofescenario man prøver å løse. Derfor finnes det egentlig ikke reelle og innbilte bekymringer - de er begge katastrofetenkning som ofte ikke beskriver en problematisk situasjon, men er et vedvarende fokus på verst tenkte utfall.

- Men hvordan redusere bekymringene?

- Da må man ta et mentalt steg tilbake: pasienten opplever ikke at bekymringen er hensiktsmessig, det skaper bare stress. Det blir for mye av overtenking. Pasienten må lære seg alternative strategier til dette. Pasienten må kjenne igjen hva som trigger bekymringer og grubling, og lære seg å desengasjere seg og gradvis refokusere sin oppmerksomhet på noe annet, sier Nordahl.

- Det høres lettere sagt enn gjort?

- Dette betyr ikke at pasienten ikke skal problemløse, hvis det er behov for det. Men en av de tingene vi lærer pasienter, er å koble seg fra bekymringstanken, lære seg å kjenne igjen bekymringstankene og observere dem på en passiv måte uten å gjøre noe med dem, sier han og fortsetter:

- En annen strategi vil være å utsette bekymringen. For eksempel å si til seg selv: «Jeg trenger ikke gjøre noe men dette nå, jeg kan utsette det til i ettermiddag klokka 17».

Å utsette tankekjøret er ofte svært nyttig: hvis du føler behov for å tenke på det, kan du gjøre det senere.

- Da gir du hjernen din en plan for en alternativ behandling av bekymringen. Det som skjer da, er at pasienten ikke prøver å ta kontroll over, undertrykke eller fortrenge de negative tankene. Det viser seg at alle faktisk klarer å utsette en bekymring, sier Nordahl.

Forrige side Neste side