Intervju

Metakognitiv terapi - mindre overtenking

Tankene regulerer seg selv

For når vi får negative tanker, vil vi gjerne enten prøve å undertrykke dem, distrahere oss så vi ikke tenker på dem eller prøve å unngå dem ved å gjøre andre ting. Alle disse strategiene er med å øke overtenking.

- Derfor må vi prøve å hjelpe pasienten til å la tankene være og ikke reagere på dem. Det å gjøre intet er å gjøre alt: Du kan la hjernen din erfare at om du ikke responderer eller gir tankene mye oppmerksomhet, vil de gradvis forsvinne av seg selv, sier han og forklarer videre:

- Når du har valgt å ha en passiv observerende rolle og ta et steg tilbake fra tankene, kan du refokusere og gå tilbake til det du holdt på med før du ble distrahert. Dette skal du gjøre uten å prøve å undertrykke eller skyve bort det som foregår inne i deg. For det er dette som er med på å opprettholde at disse tankene kommer tilbake. Du skal tillate at tankene er i bakhodet, men ikke gi dem oppmerksomhet.

Nordahl sier at det er naturlig å at vi prøver å tenke oss ut av overtenking. Men det skal vi ikke.

- Vi ber pasienten om å endre på strategiene slik at de velger å slippe inn tankene, uten å gjøre noe med det. Da vil hjernen prosessere informasjonen, men den skal ikke håndteres, lagres eller brukes på noen måte.

- Er dette lettere å mestre hvis du har høy selvtillit?

- Nei, dette henger ikke sammen med selvtillit. Mennesker med lav selvtillit vil gjerne overtenke og grubler mye på hvor lite de kan eller mestrer. Men selvtillit er ikke noe som er konstant inni i oss, det svinger med hvor vi er i livet. For hvordan kan man påvirke selvtilliten? Jo, man må redusere grubleprosessen, altså den selv-fokuserte negative tenkningen. Pasienten kan regulere oppmerksomheten sin. Hva skal jeg ha fokus på, vil jeg fortsette med dette eller flytte fokus på noe annet?

Forrige side Neste side