Intervju

Moderne mennesker vil ha kontroll på døden

- Vi moderne mennesker har veldig behov for kontroll. Vi vil unngå lidelse. Unngå dødsangst. Unngå døden, sier Sebastian von Hofacker.

Temaside om Korona

I 2020 døde 40600 mennesker i Norge. Gjennomsnittlig alder ved død er 82 år hos kvinner og 77 år hos menn, men den vanligste alderen å dø ved er 89 år. Det finnes mye statistikk og informasjon om forventet levetid, kritiske faser, men når noen som står oss nær står i fare for å dø, eller vi selv gjør det - er det antagelig ikke statistikk og tallmateriale om døden vi grubler på.

Hva dør du av når du dør av alderdom? Er det en lidelse å dø? Kan man gjøre noe for at et forventet dødsfall skal bli bedre - både for den som dør og de rundt?

For å få svar på våre spørsmål har vi tatt kontakt med Sebastian von Hofacker. Von Hofacker er faglig leder ved Verdighetsenteret i Bergen. Han er anestesiolog og palliativmedisiner med erfaring fra sykehjem og hjemmeomsorg for alvorlig syke. Han er tidligere overlege ved Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest og seksjonsoverlege i palliasjon og leder av Klinisk Etikkomité ved Haraldsplass Diakonale sykehus.

Å dø i fred

- Hvem skal få dø i fred, sto det i en kommentar i Tidsskriftet for noen år siden. Hva vil det si - å dø i fred?
- Jeg tror man kan skille indre fred fra en ytre fred. Enten det er unge mennesker som dør tidlig av sykdom, eller det er eldre mennesker, så handler det om en forståelse av at livet tar slutt. Indre fred kan dreie seg om en forberedthet, en slags aksept, og om den døende kan forsone seg med sitt levde liv, samt en trygghet av å være ivaretatt i den siste levetiden. Ytre fred handler en del om det som skjer i pasientens nettverk, i familien, men også om fysiske rammer. Om den døende er urolig, om pårørende kan være til stede om ønskelig. Lite fredfylt blir det særlig for pårørende når dødsfallet inntreffer etter akutte hendelser eller gjenopplivingsforsøk. Det er en del plager, eller som vi sier, symptomer, som når de er tilstede fører til at pårørende oppfatter det som en ikke-fredelig død og der døende opplever det som lidelsesfylt å dø. Det er kanskje det vi er mest opptatt av innen lindrende behandling (palliativ behandling) når noen dør - at man sørger for at den syke er godt lindret og at de pårørende får en opplevelse av at dødsfallet foregikk fredelig og ikke var preget av uro og stress. Det er altså viktig med god symptomlindring og mye tilpasset informasjon og empatisk kommunikasjon. Ideelt har man et team som etableres rundt pasienten og de pårørende som gir omsorg, behandling og annen støtte, der det er nødvendig. Jo svakere og mer søvnig den døende blir, jo mer fokuserer hjelperne på at de pårørende har det de trenger. For de pårørende skal leve videre med inntrykkene og minnene, sier von Hofacker.

Neste side