Nyhetsartikkel

Netthat

Netthat har en negativ effekt som går utover langt flere enn de som er målet for kommentaren. Bare det å observere netthat er nok til å redusere subjektivt velvære.

Forfatterne av en artikkel som ble publisert i Frontiers in Psychology i desember 20211, har sett på hvordan netthat (netthets) kan defineres og hvordan det skiller seg fra trolling, hatefulle ytringer på nett og cyberstalking. De har også sett på hva som er typiske trekk ved en person som sprer hat på nettet.

Sosialt problem

Mange anser netthat som et verdensomspennende sosialt problem. Likevel er det foreløpig lite forskning på dette. Det finnes heller ingen etablert definisjon på netthat. Netthat sies å være ihvertfall delvis ansvarlig for drapet av en kjent polsk politiker (Pawel Adomowicz), for at personer i ulike yrkesgrupper må rømme hjemmene sine i frykt, og for selvmord blant privatpersoner, skriver forfatterne i innledningen. 

Netthat går utover langt flere enn de som er målet for kommentarene. Tilgjengelige data antyder at det er nok å observere netthat for å oppleve at subjektivt velvære reduseres. Netthat ser også ut til å være et sentralt element i fenomenet "post truth" og falske nyheter. "Post truth" defineres som "adjektiv som angir omstendigheter hvor objektive fakta i mindre grad former den offentlige mening enn det gjør å appellere til følelser og personlige oppfatninger2

Netthat består i å uttrykke uanstendige, negative vurderinger av andre, og trives i et miljø der "den offentlige mening er mer påvirket av fascinerende følelser og subjektive oppfatninger enn av objektive fakta".

Skilte ut netthat som noe eget

En grunn til at netthat er lite forsket på isolert sett, er at mange forskere anser det som en variant av trolling, cyberstalking og hatefulle ytringer på nett. Forskerne bak den aktuelle artikkelen skriver at dokumentasjon de har samlet, antyder at netthat er et fenomen som skiller seg fra disse.

Artikkelen er basert på vitenskapelige artikler, mediekontoer og etnografiske intervju. Intervjuene ble gjort spesifikt for den aktuelle artikkelen, og inkluderte 67 studenter ved universitetet i Wroclaw. De som ble intervjuet, skilte ut netthat som et distinkt fenomen. De kunne gi konkrete eksempler på netthat, og de virket å ha observert slike hendelser. Noen av deltagerne hadde selv blitt rammet av netthat, og noen hadde spredt netthat. De som hadde skrevet slike meldinger, viste ulike følelser knyttet til dette. Noen angret. Andre var fornøyde.

Målet med netthat

Målet med netthat er først og fremst å offentlig gi uttrykk for negative holdninger til en person eller et objekt. En slik ytring anses som suksessfull selv om man ikke oppnår noen reaksjon hos andre. Slik skiller det seg fra trolling, hatefulle ytringer og cyberstalking. 

Trolling, hatefulle ytringer og cyberstalking kan også oppnås i form av tilsynelatende positive meldinger, som er falske ved at de sårer personens eller gruppens interesser. Cyberstalking trenger ikke å inkludere verbale meldinger i det hele tatt. Netthat trenger heller ikke å være relatert til politisk ideologi eller sosial identitet.

Forfatterne skriver at netthat muligens kan defineres som at man deler en eksplisitt negativ vurdering av en person eller et objekt på nett, kun med det som mål å uttrykke sine egne negative følelser til personen eller objektet man ønsker å ramme, uavhengig av om det vil skade en konkret person, provosere frem svar fra andre, eller svekke verdien av en gitt sosial gruppe.

Netthat har ikke som mål å gi en opplyst mening om noe, kun å uttrykke negative holdninger. Det er typisk ikke konstruktivt, bare negativt.

Personer som sprer netthat

En typisk person som sprer netthat, er en som regelmessig engasjerer seg i hatefull atferd. Det er rimelig å anta at slike personer har noen fellestrekk, og at disse skiller seg fra personer som driver med cyberstalking, trolling og hatefulle ytringer.

Det finnes dessverre lite forskning på psykologiske trekk hos de som sprer netthat. Eksisterende litteratur forteller oss kun at de er karakterisert av lav følelse av selvidentitet, lite selvbevissthet, lite selvkontroll, mangel på selvtillit, psykopati, og høy psykosisme - mediert av kognitiv forvrengning som gir andre skylden.

Avslutningsvis skriver forfattene at netthat bør forskes på. Man kan anta at netthat kan forårsake alvorlig sosial skade, og at å forebygge slik skade ikke vil være mulig uten å forstå netthat og innføre tiltak som er laget og rettet spesifikt mot dette fenomenet.

Kilder

Referanser

  1. Malecki WP, Kawal M, Debrowolska M, Sorokowski P. Defining online hating and online haters. Frontiers in psychology 2021. www.frontiersin.org
  2. Aftenposten: Språket vårt - postfaktuelt www.aftenposten.no
  3. The Guardian:The killing of Gdańsk’s mayor is the tragic result of hate speech www.theguardian.com