Nyhetsartikkel

Ønsker å oppnå filter-utseende

I dag er bruken av ulike bilderedigeringsverktøy og filter utbredt. Stadig flere oppsøker kirurger med ønske om å se ut som redigerte versjoner av seg selv, men bildene de presenterer viser ofte et utseende som er uoppnåelig.

Dette ifølge forfatterne av en kommentar publisert på nett i tidsskriftet JAMA Facial Plastic Surgery i august 20181.

Hele kommentaren finner du her: Selfies - Living in the Era of Filtered Photographs

Bilderedigeringsverktøy i ulike sosiale medier som Snapchat og Facetune kan gi deg glattere hud, større øyne, større lepper, hvitere tenner - og blomsterkrans på hodet og hundeører.

Kroppsdysmorfisk lidelse

Ifølge forfatterne av kommentaren har ulike filtre og bilderedigering blitt normen, og det har endret folks oppfatninger av skjønnhet. Disse redigerte bildene kan føre til at man føler seg utilstrekkelig, og det kan til og med utløse eller føre til kroppsdysmorfisk lidelse.

Kroppsdysmorfisk lidelse er en tilstand der man blir svært opphengt i noe man oppfatter som feil ved sitt eget utseende. De som har tilstanden, gjør ofte en stor innsats for å skjule sine ufullkommenheter og kan oppsøke behandlere innen plastisk kirurgi i håp om å endre utseende.

Personer i alle aldre kan ha kroppsdysmorfisk lidelse, men det er mest vanlig hos tenåringer og unge voksne. Det rammer både menn og kvinner.

Å ha denne lidelsen betyr ikke at man er forfengelig eller selvopptatt. Det kan være svært plagsomt og ha en stor innvirkning på livet til de som rammes, ifølge britiske NHS2.

Ønsker kirurgi for å få bedre selfier

Det er kjent at vinkelen og avstanden selfier blir tatt på, kan forvrenge ansiktsdimensjoner og føre til misnøye. Amerikanske undersøkelser viser at 55 prosent av kirurger innen plastisk kirurgi, oppgir at de har møtt pasienter som ønsket kirurgi for å se bedre ut på selfies.

Tidligere hadde pasienter med seg bilder av kjendiser til slike konsultasjoner. Et nytt fenomen, som ofte blir kalt "Snapchat-dysmorfi," er at pasienter ønsker kosmetisk kirurgi for å se ut som redigerte versjoner av seg selv - med større lepper, større øyne, og tynnere nese.

Visker ut grensen mellom fantasi og virkelighet

Forfatterne mener at denne trenden er alarmerende, fordi de redigerte bildene ofte representerer et uoppnåelig utseende, og visker ut grensen mellom fantasi og virkelighet for disse pasientene. I slike tilfeller bør ikke kirurgi benyttes, men man må ta sikte på å behandle en underliggende kroppsdysmorfisk lidelse. Slik behandling inkluderer en empatisk og ikke-dømmende tilnærmelse fra legens side.

Avslutningsvis skriver forfatterne at det er viktig at leger forstår konsekvensene sosiale medier har på oppfatning av kropp og selvbilde, for bedre å kunne rådgi og behandle disse pasientene.

Kilder

Referanser

  1. Rajanala S, Maymone MBC, Vashi NA. Selfies—Living in the Era of Filtered Photographs. JAMA Facial Plastic Surgery 2018. jamanetwork.com
  2. NHS Choices: Body dysmorphic disorder (BDD) www.nhs.uk