Nyhetsartikkel

Pårørende blir ofte selv utslitte og syke

Pårørende kan være en uunnværlig ressurs som kjemper ved siden av sine kjære. Men er du pårørende, kan du selv ha behov for hjelp til å ta vare på deg selv.

Rolleforandring

I en oppsummeringsartikkel av internasjonale studier har Stenberg identifisert 200 ulike problemer knyttet til det å være pårørende. Det å ha økonomiske problemer og bekymringer står sentralt, særlig blant eldre pårørende.

- Sosialt påvirker det på mange områder: klarer man å holde på jobben sin, eller å stå utdanningsløpet helt ut? Noen opplever å miste kontakt med venner, man isolerer seg, og har lett for å trekke seg unna andre, forteller Stenberg, og fortsetter:

- I mange tilfeller handler ikke dette om endringer for en kort periode, det kan være varige endringer. Og nettopp derfor er det viktig å tenke forebyggende.

Forholdet mellom pasient og pårørende kan også påvirkes innad. Rollene endrer seg, og heller ikke det er uproblematisk:

- Livet kan bli helt forandret. Pasienter blir skrevet ut tidlig, og det er mange eksempler på at pårørende ikke får informasjon, ikke noe nummer å ringe, og det blir utrygt. Det er jo heller ikke alle som har lyst til å gå inn i pleierollen, og ikke alle pasienter er bekvemme med at pårørende skal pleie dem. Rollene endres på en slik måte at man kan få en situasjon der hverken pårørende eller pasient er bekvemme, sier hun.

I tillegg viser det seg at mange pasienter ikke klarer å sette seg inn i pårørendes sted og at det blir vanskelig for den som er syk å gi den pårørende positive tilbakemeldinger.

- Men det er så viktig at den som er pårørende, blir sett av noen. At lege og helsepersonell anerkjenner den jobben hun gjør. Å få en egen samtale med for eksempel en kreftsykepleier oppleves som veldig viktig for å kunne klare å stå i dette, sier Stenberg.

De som er pårørende, kan oppleve at rollen kommer overraskende på. Hele plattformen du har livet ditt på, blir uforutsigbar, det blir mye redsel og man blir opptatt av eksistensielle spørsmål. Mye annet virker uvesentlig.

Stenberg forteller at det er gjort mye forskning på hvordan de pårørende har det, men lite om hvilken type støtte de trenger.

- Jeg hadde en stor pårørendesamling med 100 personer som ble spurt om hva de hadde behov for - dette var pårørende for pasienter med kreft. De ønsket seg egne lavterskeltilbud, likepersoner, gruppetilbud og å få egne samtaler med helsepersonell. I tillegg ønsket de informasjon og oppæring, forteller Stenberg.

- Pårørende ønsker å være involvert i behandlingen, de vil bli tatt med, bli bedt om råd. De ønsker å få vise følelser og få ta plass. De som har behov for dette, bør få hjelp til sine egne utfordringer. At de som er pårørende, klarer å holde seg friske og forbli den ressursen de er, er jo også enormt viktig både for den som er syk, alle som står rundt og samfunnsøkonomisk, sier hun.