Intervju

Psykiske lidelser: Hjelper flere med å hjelpe seg selv

Psykolog Magnus Nordmo har laget ti selvhjelpskurs i behandlingsformen kognitiv terapi, for lidelser som depresjon, panikkangst, sosial angst og søvnvansker. Disse kursene er gratis og tilgjengelig for alle. - Det handler om å få fram egenkraften, sier Nordmo.

I løpet av ett og et halvt år, har psykolog Magnus Nordmo produsert videokurs der han veileder deg gjennom et selvhjelpsprogram i kognitiv terapi. Tilstandene som kan behandles gjennom disse kursene, er lidelser som påvirker hverdagen til svært mange: Langvarige og kortvarige søvnvansker, depresjon, panikkangst, sosial angst, presentasjonsangst, helseangst, angst for rødming, flyskrekk og fobier.

Målet med disse kursene, som er finansiert av ExtraStiftelsen, har vært at de skal være effektive, gratis, og tilgjengelige for alle. Kursene er nylig ferdigstilte, og du kan nå finne dem her på NHI.no i denne oversikten.

Idealistiske mål 

Ideen om å lage slike kurs fikk Nordmo allerede i studietiden, ved Universitetet i Bergen.

- Det var mange momenter som traff samtidig. Jeg var interessert i lavterskeltilbud for psykiske lidelser, og i Bergen var det en gruppe som forsket på dette. Kognitiv terapi dreier seg om hvordan man tenker og handler. Det er en terapi som er lett å formidle, og det er en terapi som man kan gjennomføre helt selvstendig, sier Nordmo.

I studietiden ble han interessert i forskning og publiserte en studie om internettbaserte selvhjelpskurs. Der fant han at det å ta et slikt kurs, ga like gode resultater som vanlige timer hos psykolog.

- Jeg har også vært veldig glad i å lære ting på internett. Det er utrolig praktisk å kunne slå opp på ting med en gang, eller se veiledningsvideoer på Youtube. Du kan lære deg nesten hva som helst på internett, men det finnes noen unntak. Søker du på selvhjelp for psykiske lidelser, får du bare merkelige, hjemmekokte alternativer. Det hjelper sikkert noen, men det er stor forskjell på det noen har tenkt ut hjemme, og forskningsbasert kunnskap, sier Nordmo.

Med disse interessene falt det seg naturlig for Nordmo å lage selvhjelpskurs innen behandlingformen kognitiv terapi. 

- Jeg ville lage kursene uansett og trodde jeg måtte gjennomføre dem på fritiden. Så søkte jeg om økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen, og fikk det. Det har vært en gavepakke å få slik finansiering. Jeg fikk penger til å bruke ett år på å lage kursene og til å kjøpe inn det nødvendige utstyret. Det gjorde det mulig å lage kursene med den kvaliteten de har fått, sier Nordmo.

Et uheldig mønster

Kognitiv terapi er vist å være effektiv behandling ved en rekke lidelser. Det er en behandlingsform som fokuserer direkte på problemet og tar tak i opprettholdende faktorer.

- Kognitiv terapi er en slags sekkebetegnelse som blir brukt på mange ulike teknikker. Det alle disse har til felles, er et slags "her og nå" fokus. I tillegg ser det på psykiske lidelser som en prosess med utgangspunkt i hvordan man forholder seg til tankene man har, og hvordan man forstår seg selv og verden. Psykisk uhelse er at man har kommet inn i et uheldig mønster, ikke at det er noe galt inne i hodet, sier Nordmo.

Dette er et viktig poeng, påpeker han. For veldig ofte føler personer med psykiske lidelser at det er noe galt med dem.

- Det kan være at man får panikkangst når man går på en buss. Da føler mange at det er dem det er noe galt med. "Holder jeg på å bli gal?" Kan noen tenke. Får man store problemer med panikk, henger det som regel sammen med hvordan man tolker opplevelsen. "Er dette ufarlig angst, eller holder jeg på å miste forstanden?" I kognitiv terapi anerkjenner vi den ubehagelige opplevelsen, samtidig som vi arbeider med å rette opp uheldige konklusjoner. Mange blir lettet når de får høre at det de opplever og kanskje frykter mest, er urealistisk. I dette perspektivet er psykiske lidelser bare vanlige prosesser som har drevet litt i feil retning. Kanskje man unngår kollektivtransport i frykt for nye anfall, men det kan jo tolkes som et tegn på at man faktisk holder på å miste forstanden. Da er man inne i en ond sirkel. Selv om det kan være en tøff jobb å endre det mønsteret, så er det mulig, sier Nordmo.

Kurs mot de vanligste lidelsene

Lidelsene Nordmo har utviklet selvhjelpsprogram mot er ikke tilfeldig valgt.

- Det er disse lidelsene som forekommer oftest, og som står for hovedparten av psykiske lidelser. Der forskning viser at folk kan hjelpe seg selv, og vi kan tilby god behandling i form av selvhjelpskurs, sier Nordmo.

Hva kreves av den som tar kursene?

- Det kreves at man ønsker en forandring. Det høres banalt ut, men det er veldig viktig. Hvis man har det ønsket, må man også være villig til å bruke tid på å gjennomføre programmet. Det er ikke nok å bare lære, man må også være villig til å gjøre endringer i livet sitt. Endringer kan være krevende å gjennomføre. Dersom du for eksempel har sosial angst, er et av triksene å utfordre den sosiale angsten. Det krever mye mot, sier Nordmo.

Selvhjelpskurs i kognitiv terapi kan føre til at man blir helt kurert for de plagene som her er beskrevet.

- Når man følger folk i forskningen, ser man at langt i fra alle føler seg helt kurert, men slik er det med medisinsk terapi også. Ingenting hjelper for alle. Men for svært mange er det ingenting i veien for å jobbe med seg selv og bli kvitt disse vanskene. Det kan også hende at du blir kvitt problemet ditt, for eksempel en depresjon, men så kommer den tilbake i forbindelse med en livskrise for eksempel. Da har man ressurser til å møte dette, og det er noe helt annet enn å føle at man er hjelpeløs. Dessuten kan ikke behandlingen skade eller gjøre noe verre, sier Nordmo.

Konsentrasjon

- Kan det være tungt å ta et slikt kurs dersom du sliter med konsentrasjonen på grunn av depresjon?

- Ja, det kan nok være en utfordring. I kurset nevner jeg at man bør se hver del flere ganger. Jeg gir også praktiske råd og arbeidsoppgaver slik at man får med seg de viktigste poengene. Det er heldigvis ikke nødvendig å huske alt som blir sagt. Forstår man essensen er det godt nok. Dette var et dilemma da jeg laget videoene. På den ene siden kan noen ha konsentrasjonsvansker. På den andre siden er det viktig å ha et underholdningsaspekt i kursene. Dermed blir resultatet et kompromiss, litt raskt og underholdende, samtidig som det er lagt til rette for at det går greit også om du har litt konsentrasjonsvansker, sier Nordmo.

Nettbaserte selvhjelpskurs eller time hos psykologen?

- Ganske mange studier viser at veiledet selvhjelp, altså nettbaserte kurs der man får oppfølging på telefon eller e-post etterpå, har god effekt. For rene selvhjelpskurs, der man gjør alt selv uten personlig veiledning, er forskningen litt mer tvetydig. Noen studier viser at det ikke er behov for oppfølging av noe slag, andre peker på at man bør ha hjelp for å få best effekt. Tvetydigheten kommer av at det ikke er forsket nok på det, så en gang i framtiden vil vi få gode svar. Internasjonale retningslinjer sier at hvis man kan få veiledning, bør man gjøre dette. Men hvis man ikke kan, ikke vil, eller ikke har mulighet til det, bør man benytte seg av forskningsbasert selvhjelpsmateriale som man jobber selvstendig med.

I Bergen finnes det nettbaserte tilbudet E-meistring. E-en står for elektronisk, men på en konferanse for et halvt år siden, sa leder for prosjektet, Tine Nordgreen, at e-en like gjerne kunne stått for egenmestring. Det er dette jeg tenker er en slags psykisk helserevolusjon. Før antok man at alle med en psykisk plage var totalt avhengige av å gå gjennom en prosess sammen med en psykolog. Nå tenker man mer at folk har en egenkraft. Det er derfor jeg har laget disse videoene. Det er om å gjøre å få fram den egenkraften, sier Nordmo.

Tanken er også at de som er redde for å ta kontakt med fastlege eller psykolog, eller som sliter med skam i forhold til vanskene sine, skal våge å ta disse kursene.

- Det er ikke tvil om at det er mye skam og usikkerhet knyttet til disse lidelsene. Mange som burde oppsøke hjelp, gjør ikke det. At kursene er helt åpne synes jeg er herlig. Det koster ingenting, man har ingenting å tape. Dersom man har mange negative stereotyper knyttet til hva man tror om psykiatrien, kan videoen kanskje hjelpe mot det også. Jeg håper også at de som ikke får hjelp gjennom å gjennomføre kursene, kan bli inspirert til å oppsøke hjelp, ved å forstå at de negative stereotypiene ikke er riktige, sier Nordmo.