Intervju

Resiliens -om å håndtere en påkjenning

Hva er det som gjør at noen klarer seg godt gjennom en påkjenning eller krise, mens andre bukker under? I dette intervjuet med psykolog Anne Inger Helmen Borge og Haakon Engen kan du lese om resiliens, om vi kan lære oss god resiliens og om forskning som er gjort om resiliens under pandemien.

Temaside om Korona

- Resiliens handler om å rette seg opp etter en knekk, sier Anne Inger Helmen Borge.
Hun er professor emeritus i utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og har skrevet boken Resiliens – risiko og sunn utvikling.

Mennesker som er blitt utsatt for den samme type motgang og vansker, kan ofte reagere svært forskjellig. Resiliens handler om å klare seg bra på tross av vanskelige erfaringer eller opplevelser.

- Resiliens har å gjøre med at du kommer deg igjen etter en påkjenning, eller at du kommer deg bedre enn forventet. Særlig ser du dette om mange utsettes for samme påkjenning: Det vil være forskjellige reaksjoner for alle, og det vil være veldig store forskjeller på hvordan man tar det, sier Helmen Borge.

- Graden av resiliens har å gjøre med din egen personlighet, med de rundt deg og med det du selv opplever å ha vært utsatt for, sier hun.

Anne-Inger-Helmen-Borge_1920X1080.jpg
Anne Inger Helmen Borge er professor emeritus i utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Evnen til å tilpasse seg

Resiliens kan kanskje best oversettes med det norske ordet "motstandsdyktighet".
- Resiliens viser det faktum at det er veldig store forskjeller på hvordan individer reagerer når de møter psykologiske eller fysiske utfordringer, sier psykolog Haakon Engen.

Engen er forsker med tilknytning til Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo og Institutt for psykiatri og stressmestring i Forsvaret. Han leder den norske armen av et internasjonalt prosjekt som undersøker hva som gjør noen av oss mer resilient mot de psykiske belastningene som koronaviruset har ført med seg. Undersøkelsen gjennomføres av det europeiske forskningsprosjektet DynaMORE, som ledes av Leibniz-senteret for resiliensforskning i Mainz, Tyskland.

- Egentlig kan vi bare si at et individ er resilient etter det har gjennomgått en utfordring.

- Som sådan er ikke resiliens noe man "har", men heller noe man "gjør". Resiliens er ikke en egenskap, men heller en måte å beskrive i hvilken grad et individ evner å tilpasse seg, sier Engen.
Man kan altså tenke på resiliens som en dynamisk prosess hvor et individ går fra å ha "normal" mental helse før det møter på en utfordring, som så fører til en forverring av den mentale helsen.

- Resiliens innebærer at man etter relativt kort tid går tilbake til normaltilstanden, sier han.

Her ser man også hvorfor det heter "resiliens" - det kommer fra latin og betyr "å springe tilbake", og er altså knyttet til fleksibilitet og evnen til å tilpasse seg nye forhold uten å "knekke".

 

Haakon-Engen_1920X1080.jpg
Haakon Engen er forsker med tilknytning til Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo og Institutt for psykiatri og stressmestring i Forsvaret.
Neste side