KvalitetssjekkEr det noe vi kan gjøre for å få den vedvarende stigmatiseringen knyttet til diabetes type 1, til å forsvinne? Det spør forfatteren av en lederartikkel som ble publisert i tidsskriftet Diabetology International i 20181om.
Personer med kroniske sykdommer kan oppleve seg urettferdig behandlet, og det kan føre til sterke reaksjoner over at de har fått denne kroniske sykdommen. Stigmatisering er ofte knyttet til hvor synlig sykdommen er, og hvis den er synlig er det lett å se på seg selv som annerledes enn andre, på en negativ måte.
Les også vår oversiktsartikkel om diabetes type 1
- Jeg tror stigmatisering er ganske utbredt ved diabetes type 1. Kanskje mer enn vi er klar over, selv om det nok er forskjell på hvordan hver enkelt oppfatter seg selv. Yngre mennesker med diabetes type 1 ser tydeligere enn eldre, at det er en prestasjon å håndtere sykdommen. Den daglige behandlingen krever selvdisiplin, forståelse og kunnskap, kontroll og mye erfaring. Å klare å gjennomføre dette, er tegn på mental styrke, og det er et nødvendig hjelpemiddel og en ressurs, det vil si - noe positivt, sier Jon Haug. Han er er spesialist i klinisk psykologi og har behandlet pasienter med diabetes type 1 og type 2 i over 40 år.
Les også vårt intervju med Jon Haug om hans doktorgradsavhandling: Diabetes i kropp og sinn
Rammer oftest barn og unge
Personer som har diabetes, kan i prinsippet leve som de som ikke har diabetes, men hverdagen preges av insulin-, aktivitets- og karbohydratvurderinger. Dersom insulinreguleringen er mangelfull, kan det få negative konsekvenser - både på kort og på lang sikt.
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som ofte rammer barn og ungdom. Årsaken til at noen får denne insulinmangelsykdommen er uklar, men det er ikke uvanlig at utenforstående, selv når det gjelder barn, tror at det er overspising av søtsaker som er grunnen til at de har fått diabetes. Dette henger nok sammen med at diabetes fremdeles feilaktig kalles sukkersyke. Da er det fort gjort for andre å kommentere det barnet spiser. Det er også synlig at noe er annerledes når insulin skal tilføres med insulinpenn eller insulinpumpe, og blodsukkerverdiene skal kartlegges.
Les også: Stigmatisering og diabetes: Undervurdert i Norge
Ville vært enklere med mer kunnskap og forståelse
Opplevelsen av å bli sett på som annerledes kan føre til at personer med diabetes, forsøker å holde skjult at de trenger insulin og må måle blodsukkeret. Dette kunne i stor grad vært unngått hvis fakta om diabetes og behandlingen ble beskrevet, og kommentert på en riktigere måte, blant annet i dagspressen og i samfunnet for øvrig, skriver forfatteren av den aktuelle studien.
- Opplysning om hva diabetes er, og hva det dreier seg om, er avgjørende. Jeg har nylig vært med på å utarbeide et foreldreveiledningsverktøy som kan bidra til at samspillet mellom foreldre og barn med diabetes type 1 i størst mulig grad blir normalisert, når behandlingen skal gjennomføres. Foreldre til barn med diabetes står i en vrien dobbeltrolle fordi de har et behandleransvar og samtidig skal være de gode foreldrene barnet trenger. De ønsker selvfølgelig ikke at barnet skal merkes og stigmatiseres som avvikende, men dette kan være en utfordring å unngå når den vanskelige reguleringsoppgaven som er knyttet til diabetes, er så synlig, sier Haug.
Les også: Pubertet og diabetes type 1
