Nyhetsartikkel

Sulten på sosial kontakt

Nevrologer har funnet ut at sosial isolasjon påvirker hjernen likt som ved sult.

Temaside om Korona

Siden koronaviruspandemien startet denne våren, har mange hatt lite sosial kontakt med andre mennesker. Mange har til tider levd i isolasjon, andre har begrenset det sosiale livet kraftig.

En studie fra Massachusetts Institute of Technology viser at sosial isolasjon virker på hjernen på samme måte som når vi er sulten og har lyst på mat. 

Forskerne fant at etter en dag med total isolasjon, aktiverer synet av mennesker som har det fint sammen det samme hjerneområdet som aktiveres om man ikke har spist hele dagen og ser et bilde av en tallerken god mat.

Studien er publisert i Nature Neuroscience1 og er en del av et større forskningsprogram som undersøker hvordan sosialt stress påvirker folks adferd og motivasjon.

Sulten på sosial kontakt

- Mennesker som blir tvunget til isolasjon, ønsker sosial kontakt på samme måte som en sulten person ønsker seg mat. Våre funn viser at positiv sosial kontakt er et grunnleggende menneskelig behov, sier professor Rebecca Saxe ved Massachusetts Institute of Technology i en nyhetsmelding2.

Forskerne skriver at det også tidligere er gjort studier på dette: mennesker uten sosial kontakt kan oppleve en form for "følelsesmessig nød". Men hva som faktisk skjer nevrologisk i forbindelse med disse følelsene, er ikke kjent, ifølge forskerne. 

Saxe sier at de ønsket å gjør et eksperiment for å se om de kunne indentifisere sosial stress og hvordan det virker på hjernen. 

Forsker på isolasjon

Forskerne inkluderte 40 friske frivillige studenter til studien. 

For å skape et isolasjonsmiljø, ble deltagerne plassert i et rom uten vinduer på campus i 10 timer. De fikk ikke bruke telefonene sine, men kunne kontakte forskerne hvis nødvendig. Men i hovedsak var det ingen kontakt med andre - heller ikke i forbindelse med overlevering av mat. 

Etter at 10 timer med isolasjonen var over, ble hver deltaker skannet i en MR-maskin. Også dette uten kontakt med andre. 

De 40 deltagerne skulle også faste i 10 timer - dette foregikk en annen dag enn isolasjonen. Etter periodene med isolasjon eller faste, ble deltakerne skannet mens de så på bilder av mat, bilder av mennesker som hadde det fint sammen med andre og nøytrale bilder (som blomster). Forskerne ønsket å se hva som skjedde i en del av hjernen kalt substantia nigra, en liten struktur som ligger i mellomhjernen og som har vært knyttet til blant annet sultbehov. 

Forskernes hypotese var følgende: når sosialt isolerte forsøkspersoner ser bilder av mennesker som har det hyggelig sammen, vil det skje et "craving" signal i substantia nigra som vil være lik signalet som blir produsert når de ser bilder av mat etter faste.

Dette var også tilfelle. 

Ser etter flere svar

Forskerne fant også ut at deltagernes reaksjon på isolasjon varierte avhengig av hvor ensom de har vært tidligere. De som rapporterte om et rikt sosialt liv, reagerte sterkest på bilder av sosial hygge etter isolasjonsperioden. 

Nå som forskerne mener de kan observere effekten av sosial isolasjon på hjerneaktiviteten, sier Saxe at de også kan få svar på mange flere spørsmål: hvordan sosial isolasjon påvirker folks atferd, om virtuelle sosiale kontakter som videosamtaler hjelper til med å lindre trangen til å være sammen med andre og hvordan isolasjon påvirker forskjellige aldersgrupper.

 

Kilder

Referanser

  1. Acute social isolation evokes midbrain craving responses similar to hunger. Tomova L, Wang K, et.al. Nature Neuroscience 2020. doi:https://doi.org/10.1038/s41593-020-00742-z
  2. https://news.mit.edu/2020/hunger-social-cravings-neuroscience-1123